Døra til Etnedal Sparebank

Da de gamle inngangsdørene kom på plass igjen i Nordengen, falt huset til ro. Hva er det med hus og dører?

Vi står i verkstedet til Eirik Gimle på Lena, Østre Toten. Han bor og arbeider slik mange håndverkere gjorde før i tiden. Fra kjøkkenbenken er det bare noen skritt over gårdsplassen til verkstedet. 

Kampen heter husklyngen der verkstedet til Eirik ligger. Også kunsthåndverkerene Liv Blåvarp og Tore Gimle (foreldre) bor og arbeider her.

Lena før Lena

Tunet ligger litt sør for Lena sentrum, inntil til veien, men likevel godt skjermet fra trafikken. En bygningsverner vil sikkert kalle det en oase. En tett klynge med hus som er nennsomt vedlikeholdt gjennom generasjoner. Også moren og faren hans, kunsthåndverkerne Liv Blåvarp og Tore Gimle, bor og arbeider her. 

Før Skreiabanen åpnet i 1902 og gjorde Lena til et handelssted med egen stasjon, var det her på Kampen at folk fikk skodd hesten, reparert redskapen og handlet med seg varer fra landhandleren.

Lars Johan Wiker fra Nationen.

Nationen

Det er den 27. februar og fremdeles vinter.  Vi, det er Lars Johan Wiker, journalist i Nationen, bygningsvernrådgiver Ole Tian Jarlvang fra Mjøsmuseet og meg selv. Sammen skal vi gjøre Totenbygdene på en reportasjetur denne dagen.

Eirik Gimle driver firmaet Gimle Tradisjonshåndverk på Lena, Østre Toten.

Hos Eirik Gimle

Første stopp er hos Eirik Gimle. Han er tradisjonshåndverker og har nylig fått inn en gammel butikkdør til overhaling. En slik dør som du glatt går forbi uten å legge merke til den. En slik dør som hver eneste dag byttes ut med en ny, bedre, tettere, varmere og mer hensiktsmessig dør. 

Dette er en butikkdør som sjelden blir tatt i forsvar eller løftes frem som noe annet enn gammel, stygg og avleggs. Oppdragsgiveren til Eirik heter Etnedal Sparebank.

Fremdeles pågår bygningsarbeidene, men her på hjørnet kommer snart den nyrestaurerte døren på plass.

Etnedal Sparebank

Jeg ringer til banksjef Stian Andrè Skåren. 

Han høres litt overrasket ut. Er det noen som virkelig vil skrive om butikkdøren? Jeg nikker i telefonen og raskt medgir han at det i grunnen ikke var deres idé å bevare den. Men, de lyttet til antikvarene og sendte døren til rehabilitering hos Gimle i stedet for å bytte den ut med en ny. En artikkel, altså? 

Jeg nikker igjen. 

Bygningsvernrådgiver ved Mjøsmuseet, Ole Tian Jarlvang (til høyre), var den som tipset om denne saken. Her med Eirik Gimle

Stolthet og glede

Tenk deg en bygate uten butikkdører. Det ville ville være som et ansikt uten øyne. Skrur vi tiden hundre år tilbake, var butikkdørene noe av det du virkelig la merke til, noe det var lagt ressurser og omtanke i. Et uttrykk for innehaverens yrkesstolthet.

Bokhandler Nils Hauff i Universitetsgata, Oslo,  var ikke den eneste som stengte butikkdøren i maidagene 1945. Her en lapp i døren til en annen forretning i Karl Johans gate. Foto: Oslo Museum, Bymuseet.

En tillitserklæring

Butikkdørene fortalte om hvem du ville være og understreket at en handel også var en tillitserklæring. Det finnes fremdeles gylne eksempler. Gullsmed Frisenbergs inngangsdør i Storgata på Lillehammer, for eksempel. Eller Brødrene Halléns hjørneinngang på Egertorget i Oslo. 

"Lukket på grund av glede"

Eller hva med det ikoniske oppslaget fra fredsdagene i 1945? Bokhandler Nils Hauffs i Universitetsgata stengte butikken og hang opp en lapp på døra hvor det sto: "Lukket på grund av glede", sto det. Det var den 8. mai og landet var fritt etter fem års okkupasjon. Hauff var ikke den eneste.

Gravkapellet ved Åmot kirke på Rena i Østerdalen ble tegnet av arkitekt Henrik Bull (1864-1953) og oppført i 1915. Inngangspartiet er enkelt utført, men likevel ikke til å ta feil av.

Inngangspartier

En ytterdør, uansett om den hører hjemme i et privathus, bank, butikk, kirke eller et offentlig kontor, setter tonen og skaper forventninger til det som befinner seg bakenfor. Før i tiden ble inngangspartier viet stor oppmerksomhet og selv enklere hus, slike som Nordengen, levnet ingen tvil om hva som var hovedentreen. Inngangspartier signaliserte status.

Rådhuset i Elverum sto ferdig i 1956. Bak tegningene sto arkitektfirmaet Torp & Torp i Oslo. (Ernst og Leif Torp). Bygningen er et gesamtkunstwerk der møbler, lysarmatur og annen innredning langt på vei ble tegnet spesielt for rådhuset. Her en dørdetalj fra kontorfløyen.

Avisen kommer

Jeg forteller Skåren at Nationen kommer på reportasjetur til Gjøvik og Toten for å skrive om energieffektivisering, om isolasjon, om varmere hus og lavere energiforbruk. 

- Vi skal ha seminar på Fagskolen Innlandet 12. mars,  sier jeg. - Det skal handle om det nye bygningsenergidirektivet fra EU som er på trappene. Om han har noe imot at vi også reiser innom verkstedet til Gimle og skriver en snutt om butikkdøren? 

Det har Skåren ikke. Men det er jo bare en dør. 

Døren før den ble demontert og fraktet til Eirik Gimle. Foto: Ole Tian Jarlvang.

Ikke bare 

Joda, begrepene svirrer i luften. Butikkdøren til Etnedal Sparebank handler ikke bare om teak, nostalgiske minner og 1960-tallet, men også om sirkulærøkonomi og ombruk. Fremover skal vi forvalte energiressursene våre langt bedre og smartere. 

Innen 2030 skal Norge kutte energiforbruket tilsvarende 10 TWh. Omregnet i kilowatt tilsvarer det 10 milliarder kWh. Et voldsomt tall. 1følge et oppslag på nettet tilsvarer 1 TWh energiforbruket til 50 000 norske husholdninger. Innen 2050 skal vi bli et nullutslippssamfunn. 

Etnedal Sparebank er i godt selskap. Rett over gata finner du fremdeles dette praktfulle inngangspartiet fra samme periode. Kjenner gårdeieren sin besøkelsestid, følger han Etnedal Sparebanks eksempel og rehabiliterer sine dører, han også.

Direktiver

Du har neppe unngått diskusjonene rundt European Green Deal, om EU-direktiver og energiklassifisering av hus som også vi her oppe i nord må forholde oss til. Butikkdøren til Etnedal Sparebank er et lite svar på et stort spørsmål. 

Det mangler ikke på klistremerker fra tiden da Gamletorvet Sport holdt til i lokalet. Eirik vil skifte hele ruta og gi døra sitt originale uttrykk tilbake.

Gamletorvet Sport

Men, dette  handler ikke bare om energieffektivisdering, men også om minner og byhistorie. Etnedal Sparebank skal åpne filial i den gamle, to-etasjes hjørnegården ved Gamletorvet i Gjøvik sentrum. En tradisjonsrik adresse som en gang rommet lokalene Gamletorvet Sport. 

For generasjoner av gjøvikensere var forretningen nærmest for en institusjon å regne. Fotballer, ski, turutstyr, joggesko og skistaver. Det var til Gamletorvet Sport du gikk.

Detalj av døren. Håndtaket er elegant utformet i forniklet metall og teak. Slitasjen forteller sitt om en folkekjær sportsforretning som en gang lå i dette lokalet.

Gammel Opland

Rundt det lille torvet er husene fremdeles av den typen som tidligere kjennetegnet hele byen. Gjøvik var "den hvite byen "ved Mjøsa. En hyggelig småby i et eldgammelt jordbrukslandskap. Endeholdeplass for Gjøvikbanen og anløpssted for Skibladner og andre mjøsbåter. En moderne industriby som ble verdensberømt for fiskekroker og landskjent for sin akevitt. Gammel Opland Aquavit og ertebrød fra Holmen Brænderi, det var liksom smaken av Gjøvik, det.

Det gamle Gjøvik var en tett treby der de fleste husene var reist i to etasjer. Den åpne plassen er Gamletorvet. Etnedals Sparebanks lokaler sees til høyre for denne. Foto: Ukjent

Livlig og folksomt

De gamle bygårdene er hyggelige. To etasjer med saltak, brutte hushjørner, leiligheter i andre etasje, butikker i første. Noen av dem har fremdeles svalganger i bakgården bevart. Om det er stille her i dag, sydet det tidligere av liv i disse gatene. Det var folk alle steder. Byens sentrum var konsentrert om noen få gater der folk levde tett. På dagtid hørte du fabrikkfløyter og industristøy fra store og små virksomheter. 

Visst bærer butikkdøra spor av levd liv, men Eirik mener likevel at den er i god stand. Til høyre: Ole Tian.

1960-tallet

Døra er slett ikke den opprinnelige i dette lokalet. Snarere hører den hjemme i 1960-tallet, da Norge hadde ristet av seg krigens materialmangel og varerasjonering. Opprinnelig har det nok stått en to-fløyet dør her, kanskje med vindusspeil og en påmontert bjelle på innsiden som varslet betjeningen om at det var kunder i lokalet.

Bygningsmiljøet rundt Gamletorvet har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Men hvor er menneskene blitt av?

Moderne tider

Denne butikkdøra derimot er, eller kanskje vi skal si var, av det moderne slaget og innevarslet en ny tid med større kjøpekraft  hos de brede lag av befolkningen. En tid der Norge så fremover, der selvbetjeningsprinsippet ble introdusert i norske butikker og hvor mer ferie og fritid krevde eget utstyr. I 1960 ble bilen allemannseie og campingturismen skjøt fart. 

Bakgården skuffer heller ikke. Fremdeles finner du svalgangen med sine mange fine snekkerdetaljer,

Vindusfelt og overlys

Eirik tar et godt tak i døra og flytter den bort fra motlyset. Vi betrakter den alle tre. Den er full av klistremerker og ser ellers temmelig sliten ut. Dørbladet er bredt, men ikke bredt nok til å fylle hele døråpningen etter den tidligere dobbeltdøra. Derfor er det et vindusfelt på den ene siden. Dørpartiet består således av tre deler som inkluderer også et overlysvindu. 

Om bygningen ellers var gammelmodig, kunne ingen være i tvil om at Gamletorvet Sport på 1960-tallet var en butikk av tiden.

Fenomenal materialkvalitet. Teak er et hardt og bestandig treslag med en fin lød. Hva skulle det ikke koste å produsere en slik dør i dag?

God kvalitet

Eirik beskriver døren. - Den er utført i heltre teak, begynner han. 

- Om den ikke har utseendet med seg nå, er den likevel i god tilstand. Skinnet bedrar. Materialet er eksklusivt og av god kvalitet. Dette ville en kostbar dør om den skulle vært produsert i dag.

- Lokalt tilvirket?

- Muligens. Toten og Gjøvik var en gang godt forsynt med snekkerverksteder og trevarefabrikker.

Mange års bruk har satt sine spor, men er ikke det noe av sjarmen?

Reparere

- Så denne lar seg enkelt reparere?

- Absolutt, svarer han. 

Glasset erstatter han med nytt isolerglass, tetningslistene byttes ut. Treverket oljes og det som måtte være av småskader ellers, repareres.

- Hva med dørhåndtaket i forniklet metall og teak? 

Det mangler ikke på alternativer for den som vil drepe all livsglede og stolthet i bybildet. Her er et nyere inngangsparti noen kvartaler unna Gamletorvet.

Kontakt med historien

Når du tar i døren, griper du samtidig rundt 60 år med byhistorie. Det er spor som bare lang tids bruk kan skape. Ole Tian nikker entusiastisk mens Eirik snakker. Bare olje det, ikke fjerne det som gjør døren unik.

- Fin slitasje på teakstykket, kommenterer han. En viktig detalj som forteller om travelheten i Gamletorvet Sport. 

Og snart er den på plass.

I Etnedal Sparebank.