Tidlig en tirsdags morgen

Enkelte dager fremstår som milepæler i ettertid. 

Det var tidlig morgen. Nattemørket hang fremdeles igjen i tretoppene da Lars Haugen kom med trailer og gravemaskin fra Elverum sist tirsdag. Når jeg skriver dette, er denne dagen, den 15. oktober, allerede blitt en merkedag i fortellingen om Nordengen. 

Bli lys!

Ikke bare gjorde elektriker Bjørn Erik Søberg seg ferdig med det elektriske anlegget innendørs, vi skulle også forme terrenget rundt det gamle uthuset på nytt. En til nå vanskjøttet del av eiendommen, men med potensiale til å bli noe mer.

Hvorfor nå? Fordi vi uansett måtte senke terrenget på oversiden av uthuset. Og det ene trekker det andre med seg. Gjør du inngrep ett sted, får det ringvirkninger et annet sted. Det er sånn det er. 

Early in the morning

Jeg hadde sovet meg gjennom den siste natten uten elektrisitet. I seg selv verdt en kommentar. Nå var klokken halv åtte og jeg hadde vært oppe i flere timer for å rydde vekk det siste utendørs. "Prosjekt uthus" var i gang. 

Samme morgen, like før Lars Haugen kommer med gravemaskinen.

I morgengryet

Om ikke lenge begynner Sveinung Sletten selve rehabiliteringsprosjektet av uthuset. Nå på tirsdag dukket han opp like før Lars for en oppdaterende prat. Prosjekter som dette er i stadig endring, så kommunikasjon er ikke bare viktig, men helt nødvendig. 

Ting vokser

Som så ofte startet det i det små. Først var det bare terrenget foran uthuset som skulle senkes og jeg mente at dette kunne jeg håndgrave selv. Ingen liten jobb for en mann, selvfølgelig, men likevel gjennomførbart. Trodde jeg. Så ble det klart at røtter og stubber ved gavlveggen også burde fjernes. En langt større jobb, og slett ikke noe for en mann alene. 

Deretter kom det for en dag at Sveinung og karene hans ville trenge bedre tilgang til uthuset enn dagens smale sti. Altså måtte vi anlegge en vei som fungerer, men ikke skjemmer. Og når du graver, må masse flyttes og deponeres et sted. Et lite forprosjekt var plutselig blitt mye større.

Med andre ord: Gudskjelov for at det finnes gravemaskiner.

Les mer om prosjektet her.

Sveinung Sletten ved befaringen tidligere i høst.

Litt skummelt

- Dette er litt skummelt, sa jeg til Sveinung da vi så bilen til Lars komme opp bakken. En diger doning med gravemaskin på lasteplanet.   

Lars gjør gravemaskinen klar for dagen.

Forme terrenget?  

Som med hus handler terrengbehandling som dette om å få det nye og det gamle til å gli sammen til en helhet. Og bare så det er sagt: Terrengsenkningen er en dyd av nødvendighet, om den forestående rehabiliteringen skal ha noe for seg. 

I årenes løp har gressbakken vokst seg jevnt og trutt opp over steinfundamentet, mot veggene og forårsaket i råte i både bunnstokken og nedre deler av panelbordene. 

Vi diskuterte løsningene før Lars Haugen satte i gang med maskinen. Sveinung til venstre, Lars til høyre. 

Ikke bare bare

Utgangspunktet er at Nordengen er en eiendom formet av manuelt arbeid, av spader og hakker, av muskelkraft og transport til fots. Altså må inngrepet utføres på en slik måte at sluttresultatet ser tilforlatelig og naturlig ut. I gravemaskinens tidsalder, må sporene viskes ut. Til dette kreves det ferdigheter, et godt blikk og tydelig kommunikasjon. Og en dreven gravemaskinfører.

Arbeidet er i gang. Det kan se fælt ut mens det pågår og du tenker: Dette går aldri bra. Men, det gjør det.

Deponere masser

Lars kløv ut av bilen, parkerte gravemaskinen i innkjørselen før vi alle tre gikk over området sammen. Vi diskuterte hvor overskytende masser kunne deponeres, hvordan stien skulle legges for å få et harmonisk sluttresultat. 

Oversiden etter at Lars har gjort seg ferdig. Terrenget heller ikke lenger inn mot uthusveggen.

En sti langs gjerdet

Den nye atkomsten til uthuset ble anlagt langs gjerdet. Lars dro grabben etter seg, flatet ut enkelte ujevnheter, fjernet gamle stubber og banket større steiner ned i bakken på veien nedover. Resultatet ble et tråkk som gjennom bruk vil forme seg som en svak fordypning, som en hulvei i hellende terreng. Til sommeren vil gresset enkelt kunne slås og den vil smyge seg som en orm ned gjennom enga.

På gavlveggen la vi en lav steinstreng og deponerte overskuddsmassen innenfor til en sitteplass i solveggen.

Før bilens tidsalder

Men så var det plassen foran uthuset da. Nordengen har ingen gårdsplass. Eiendommen er aldri blitt formet av bilens behov. I stedet er det det gamle låvebrufundamentet 15 meter fra huset som i dag tjener som biloppstillingsplass. Derfra slynger en gangvei seg frem til inngangen. Den er som stier flest, blitt til fordi den er god å gå akkurat der den ligger. 

Terrenget faller ut fra veggen og leder vannet bort fra husveggen.

Senke terreng

Når du senker terreng er det viktig at ikke sitter igjen med en høydeforskjell som et hakk i terrenget. Selvfølgelig vil det jevne seg ut på sikt, men likevel alltid se ut som det det er, nemlig en terrengsekning. 

I stedet må de nye høydenivåene formes til å gli naturlig sammen. Når gresset begynner å gro skal du knapt ense at det en gang har vært en gravemaskin her.

Noen har utbedret grunnen ved uthuset tidligere. Det første grabben støtte på en en fylling med åkerstein.

Smørkniv

Lars brukte grabben som en smørkniv. Dro massene forsiktig bakover og til siden. Lirket steiner på plass, én meter ut fra veggen senket han markoverflaten så mye at det ble et fall ut fra veggen. Opp mot  mot villrosen på den andre. siden gjorde han det samme. Samtidig dro han overskytende masser rundt hushjørnet, danderte en steinstreng og bygde opp bakken til en liten terrasse og banket den flat med grabben. Det er her nede på hjørnet at kveldsolen sender sine siste stråler sommerstid, og med en benk er området plutselig forvandlet til en attraktiv del av eiendommen. 

Resten av massene ble lagt i en dynge med rusk og rask på oversiden av uthuset, som deretter ble formet som en svak forhøyning.

Tiden det tok

Arbeidet tok en lang arbeidsdag, men har vært ønsket og planlagt de siste ti årene. Også det er en erfaring å ta lærdom av. Ikke vent i det uendelige med å gjøre nødvendige tiltak som skåner hus og folk.

Lars Haugen.

Og ellers er min erfaring med denne dagen: 

Skaff deg en erfaren gravemaskinfører.

Vit hva du vil før du setter i gang.

Vær selv til stede mens arbeidet pågår.

Er gravearbeidene første steg i et større prosjekt, sørg for at andre håndverkere som berøres av tiltaket er informert og lyttet til.

En plass i sola.