Århundrenes kirke
Hun kom meg i forkjøpet, Ann-Turi Ford. Forfatteren, folkemusikeren, forlagsmennesket og journalisten.
Jeg tror jeg er tidlig ute, men likevel for sen til å fange opp Nesoddbåten sju minutter på ti. Horder med mennesker kommer meg i møte over Rådhusplassen i Oslo, men ingen Ann-Turi. Det onsdag formiddag og byen er kapslet inn i tåke.
Avtalen
Vi skal treffes her nede på brygga, diskutere det forestående seminaret og boken hun har jobbet med så lenge. Vi skal kjenne på den pulsen som en hver forfatter har når boka befinner seg et sted mellom trykking og innbinding.
– Kirkejubileet i 2025 starter med denne boka og lanseringsseminaret, sier hun. Så går vi inn i kafeen og finner oss en stille krok.
 |
| Kirkerommet sett mot koret. |
Seminaret
– Foreløpig er det 35 påmeldte, sier jeg. – Pluss, pluss. Det er lister med navn jeg ikke har regnet inn enda.
Ett sted må enhver prat starte og seminaret 26. oktober er et nærliggende tema å begynne med. Hun slår seg til brystet, korser seg og sier at folk kan være trege. Deretter tar vi en runde på fasilitetene i Menighetshuset og rundstykkene Fager Bakst skal levere denne lørdagen.
Jeg oppdaterer henne på forelesere og sier at folk er entusiastiske når de melder seg på. Det er 50 år siden noen skrev bok om kirken sist. Og folk bryr seg om kirken sin. En ny generasjon har vokst opp på Nesodden og det er mye nytt stoff i boken.
Se invitasjon og program til seminaret.
Bok på vandring
– I Litauen, svarer hun. – Boka trykkes i Litauen, mens hovedopplaget, de nihundre luksuseksemplarene, de med gullsnitt, skal innom Polen før de leveres på Nesodden. Hele opplaget får både kapittelbånd og salmebånd. Vennen Tron Hirsti har formgitt omslaget. Hans grafiske uttrykk er blitt prikken over i'en, fortsetter hun. Et prektig verk om en bygning mange har et forhold til.
 |
| Journalisten Ann-Turi går aldri av vakt. Markedsføring av seminaret, hvem kan vi ringe til? |
Jubileum
Det har vært fire års intenst arbeid. Nesodden kirke er 850 år i 2025 og Ann-Turi har skrevet kirkens historie. Gudskjelov med en journalists lette penn. Myter er knust og ny kunnskap spadd ut av arkiver og dokumenter. Fagfolk er intervjuet om enkelttemaer, gjenstander er hentet ut til konservering og skal stilles ut under seminaret. For første gang kommer også myntene som ble funnet under kirkegulvet ved restaureringen i 1956-60 tilbake til Nesodden for en kort utstilling. I boka er de presentert og dokumentert skikkelig av arkeolog og konservator ved Kulturhistorisk museum i Oslo, Håkon Roland.
 |
| Gjenstandene fotografert mens de fremdeles lå på kirkeloftet. De fleste av dem lå nedstøvet i en haug på gulvet. |
Myntfunnet
– Vi stiller ut både dem og de aldri før viste nykonserverte gjenstandene fra kirkeloftet denne ene dagen. Seminaret er en enestående mulighet til å se dem.
I boka knuser hun en gammel sannhet. Myntene er mistet, ikke ofret. Myntfunn under kirkegulv ble lenge tolket som ofring fra kirkegjengere i en svunnen tid. I alle fall i eldre forskningslitteratur. Men, nei. Hun rister på hodet. Ingen indikasjoner på ofring, ifølge Roland. Men utgravningen den gang var heller ikke særlig arkeologisk. For å si det mildt.
 |
| Fire år har det tatt å skrive boka. Aldri en ledig stund hvor hodet ikke er fylt av kirkesaker, av spørsmål og undring. |
Fire år
Fire års møysommelig arbeid, seks måneder i permisjon, resten på fritid og ved siden av jobb i Amta (Akershus Amtstidende). Det er slik det er når en brenner for en sak. Natt og dag. Aldri en ledig stund hvor hodet ikke er fylt av kirkesaker, av spørsmål og undring. Historien er lang og kildetilfanget enormt. Jo nærmere opp i tid hun kom, jo flere dokumenter var det å studere. Mye pirkearbeid, selvfølgelig. Ikke minst korrektur, kildehenvisninger og register.
Et omfattende verk
Boken er delt inn i seks kronologisk fortellende kapitler hvor kirkens historie fortelles fra ende til annen. Deretter tematiske kapitler som belyser temaer som bygningen, orglene, kirkegårdene mytene og kataloger med gjenstandene og prestene, renoveringene og så videre – så langt tilbake som de lar seg følge.
 |
| Detalj fra koret med altertavlens treskjæringsarbeider. |
Forbilder?
Om hun har forbilder for boken? Hun tenker seg om. Det måtte være språket og fortellergleden til Richard Herrmann, han som ble kalt "stemmen fra London". Herrmann skrev og kåserte om episoder i engelsk historie til et lydhørt norsk publikum.
Gode hjelpere
Til slutt var manuset klart. Underveis har det vært mange gode hjelpere, hun ramser opp navn, roser dem for innsatsen, gleder seg til å møte dem igjen med en bok i hånden. På veien har hun samlet morsomme opplysninger, det hun kaller "funfacts". Hvor ble byggesteinen hentet? Hvor mye kirkebygg kunne middelaldermenneskene reise på ett år? Vi lar spørsmålene henge her, men de som kommer på seminaret, får svar.
 |
| Det fine med journalister er at de selv snakker lett. |
Et nav i historien
Hennes eget forhold til Nesodden kirke?
– Kirken, både bygningen og området rundt den, er et nav i lokalhistorien på Nesodden, sier hun. – Prester har kommet og gått. Noen har satt tydelige spor etter seg, slik som Christian Ruge, salmedikteren. Andre er blitt anonyme navn fra en fjern fortid.
 |
| Boka er ferdig, intervjuet er over. Nå gjenstår bare ventetiden. |
Ruges salmer
– Noen av Ruges salmer er tonesatt på nytt og et par av dem vil bli fremført på seminardagen. Pietistiske og lidenskapelige tekster. Og en måte å levendegjøre historien på.
Ann-Turis eget forhold til kirken?
Gjennom dåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser er Nesodden kirke vevet inn i hennes egen familiesaga. Og senest i går satt hun kirkevakt.
Derfor
Det er derfor kirkene våre er så verdifulle. På ett eller annet tidspunkt i livet kommer vi alle i berøring med dem.