Vi som snart koker elektrisk
Klart det er en overveielse. Slå på lyset. I stedet for å tenne det.
Jeg bestemte meg for dette i fjor høst. Høstmørket i Rokoberget før snøen faller er beksvart. Innendørs ser du ikke en hånd for deg. I 20 år har jeg levd strømløst, eller så og si strømløst. Jeg har et nytt sikringsskap, men ingen ledninger videre rundt i huset. Det var slik jeg ville ha det.
Den gangen.
 |
| Fremdeles uten tilkobling, men jeg plasserer ut lamper der jeg mener det vil bli bruk for dem. |
Fattigdommens mørke
Livet endrer seg når det går fra en fase til en annen. For min del skjedde det noe da jeg innredet råloftet for et par år siden. Mørket har fått en annen betydning. I første etasje er det sjarmerende, men med en hønsestige til trapp fra loftet, er det i verste fall livsfarlig etter skumringstimen. Altså blir det lys. Elektrisk lys. Ikke mye, men tilstrekkelig. Lys jeg kan slå av og på, slik jeg har i byen. Elektrisiteten var en gang en kampsak for norske kvinner. Den løftet landet ut av fattigdommens mørke og inn i velferdsstaten. Det er på tide å slå følge.
 |
| Her og der er det spor etter det ledningsnettet som en gang var i huset. For eksempel var det i kammerset de trakk ledningen mellom første og andre etasje. |
Da huset ble rehabilitert for snart 20 år siden rev jeg vekk det meste av elektrisiteten. Det var en bevisst handling. I alle årene etterpå har jeg brukt skjøteledning til støvsuging og andre elektriske gjøremål. Men nå fantaserer jeg om både kjøleskap og en elektrisk komfyr med stekeovn. En kald jordkjeller fungerer, men fordrer at jeg ustanselig må åpne kjellerlemmen og fiske opp det jeg trenger av kjølevarer.
 |
| Bjørn Erik Søberg. |
Søberg
Nylig kom han på befaring.
Bjørn Erik Søberg er elektriker og selv en mann med gamle hus. Det er ham jeg anbefaler når folk som meg trenger å fikse på det elektriske anlegget. Det gjelder å finne løsninger som ikke skjemmer huset og rommene.
Elektrisitet handler om sikkerhet, men dernest også om estetikk. Begge deler er avgjørende for hvor lykkelig du er som huseier blir etterpå. Hva slags ledninger du velger, hvor du legger dem, hvordan arbeidet utføres og hva du velger av armatur, er viktig i denne sammenheng. Og la det være sagt, jeg er ikke av dem som skal kopiere det gamle. Den nye elektrisiteten er et av de sporene jeg setter i Nordengen og anlegget gjør ingen skam på huset ved å tilhøre vår egen tid.
Lys og varme
Han kom på formiddagen. Fordelen med Bjørn Erik er at han ser Nordengen med de samme øynene som jeg selv. Jeg slipper å forklare hva som er viktig å være oppmerksom på når inngrep skal gjøres. Det gir en befriende følelse å være på bølgelengde, en trygghet når alternativer skal diskuteres og besluttes. Men før vi kom så langt, hadde vi en runde med staude- og hageprat. Nordengen blomstret på sitt mest intense den dagen.
Men så gikk vi løs på lyspærer og stikkontakter.
 |
| Gass er bra, men helt trygg kjenner jeg meg ikke på den. Derfor vil jeg ha en elektrisk komfyr. |
Varmtvannsbereder?
Jeg hadde forberedt meg. I flere dager forut hadde jeg gått fra rom til rom for å bestemme hvor mange stikkontakter jeg trengte og hvor de skulle monteres. Dessuten hadde jeg tatt med meg lamper som delvis var prøveplassert ut.
Enkle kår
Behovene mine er enkle og handler mest om lys, eventuelt noen panelovner, samt en komfyr med stekeovn i kjøkkenet. Varmtvannsbereder? Det var et spørsmål fra ham, som jeg fremdeles grunner på. Varmvannsbereder betyr varmt vann rett fra springen, men uten innlagt vann vil det foreløpig være litt meningsløst. Men, som sagt, jeg tenker over saken.
 |
| Kammerset er et av de rommene som skal elektrifiseres. Når høstmørket kommer vil elektrisk lys gjøre all verdens forskjell. |
Tre værelser
Oppsummert er det bare tre til fire av værelsene som skal elektrifiseres. Det er de rommene jeg kryper tilbake til når vinteren melder seg, pluss råloftet som ikke lenger er rått, men innredet til sommerbruk med vakre, men enkle vinduer.
Les om råloftet.
Høst og vinter
Høsten: Rom for rom lukkes Nordengen og til slutt sitter jeg igjen på ett rom og kjøkken i første etasje. Det er både tilstrekkelig og hyggelig. Yttergangen er iskald, men innenfor, i kammerset slår varmen i mot deg. I kjøkkenet likeså.
 |
| Blir parafinlampen i kjøkkenet pensjonert? Neppe. |
Kjøkken
Vi startet på kjøkkenet i første etasje. Der trenger jeg støpsel til komfyr og lys. På veggen, ikke i taket. Der har jeg bevart det gamle opplegget med kuloledninger for dekorasjonen og historiens skyld. Fort regnet holder det med to støpsler, ett nede ved gulvet til komfyren og ett i benkehøyde til lys og kjøkkenmaskiner.
 |
| Jeg hadde en smørbrødliste med ønsker om hvor stikkontaktene skulle plasseres og ledningene trekkes. Bjørn Erik noterte og nikket. |
Kammers
Kammerset innenfor er mitt soverom vinterstid. Det er slik i Nordengen at sesongene avgjør hvilke deler av huset som er i bruk. Etter at ytterveggene ble isolert på nytt, har kammerset gått fra å være det kaldeste værelset til og bli det varmeste rommet i hele huset. Før blafret lysene når nordavinden ulte om hushjørnene. Nå er det lunt og fint der inne, og derfor velegnet som soverom med vinduer mot sør og nord. Her vil jeg ha fire dobbelte støpsler, alle nede ved gulvet. Her er behovet først og fremst lys og støvsuging. Og litt varme.
 |
| Lampetter gir fint lys i mørke kroker. Her fra råloftet. |
Råloftet
Ute i gangen er det ikke så farlig med verken lys eller støpsel, men på råloftet? Der har jeg lenge savnet det. Vi ser oss om og kommer til at fem dobbelte støpsler bør forslå. Rommet er stort og gjennomgående, med lamper på både bord, vegg og gulv.
 |
| Noe av det gamle armaturet ble bevart sist gang som fortellende elementer i huset. Da elektrisiteten kom til Rokoberget, representerte den en revolusjon i hverdagen |
Enda nærmere
Resten av værelsene blir fortsatt liggende i stummende mørke. Det gjør ikke noe. I stue og spisestue er levende lys en del av opplevelsen. Det reflekterer seg i speil og gammelt vindusglass, det danser ut av ovnsgluggen og blafrer hver gang noen reiser seg. Når vi sitter til bord kommer vi kanskje enda nærmere hverandre, enn om vi hadde elektrisk lys rundt oss.
 |
| Han begynner å snakke om kapasitet og ampere. Jeg nikker apatisk og svarer at nok strøm til komfyren er viktig. |
Bli lys!
Og det blir det. Nå i høst.