Når starter vi?
Regn, regn, regn. Mellom bygene dukket Sveinung opp. På dagsorden sto uthuset.
En liten oppsummering: Jeg har bommet fullstendig egeninnsatsen. Skikkelig undervurdering av omfanget. 20 timer var det jeg skrev opp i søknaden til Kulturminnefondet. Dream on. Jeg har sikkert brukt 150 timer. Minst. Jeg begynte i sommer og holder på fremdeles.
Sveinung Sletten fra Slettens Vøling as i Romedal |
Ikke bare bare
På hva da, spør du kanskje?
Rydding er ikke bare rydding. Det er bæring, vurdering og sortering, bortkjøring eller plassering et annet sted. Og skal du først plassere noe et annet sted, må det ryddes plass også der. Altså har du det gående. Jeg har flyttet skålen fra det ene uthuset til det andre, som måtte tømmes før jeg kunne begynne å stable.
Du aner ikke hvor mye takstein jeg har trillet rundt på. Ni paller tilsvarer rundt 60 turer med trillebår. |
Taktegl
Jeg har kjørt 85 kvadratmeter med takstein fra biloppstillingsplassen til en ny lagringsplass bak uthusene. 20 steiner i hvert trillebårlass. Snaut sju turer per pall. Ni paller. Jeg bare sier det.
Alle materialrester som har hopet seg opp gjennom årene, er også kappet til ved. Manuelt, selvfølgelig. Med buesag, eller bågåsag, som vi sier herover. Alt dette har skjedd innimellom regnbyger og arbeidsdager. En langdryg affære.
På gavlveggen sto tre grantrær kliss innpå veggen. En utfordring å hogge siden grenene hadde filtrert seg inn i hverandre. |
Hogst
Så var det trærne som har vokst seg store tett innpå veggene. Hegg, rogn og gran. På gavlveggen sto de så tett på uthuset at jeg var redd det skulle deise over ende når vi fjernet dem. Å felle, kviste, kappe og bære vekk tre røslige graner tok Ketil Kjenseth og meg seks timer. Altså 12 timer bare der. Av skade blir man klok, men ikke rik, sies det.
Til deg som skal i gang med et liknende prosjekt, regn romslig på egeninnsatsen. Timene flyr når du først starter.
Ketil Kjenseth slet med å få ned trærne, men til slutt lå de i bakken alle tre. |
Et uthus på hell
Så kom altså Sveinung. Uthuset er fremdeles ikke tomt, men jeg flytter ikke tingene før jeg kjenner datoen for oppstart. Vi gikk rundt bygningen, kikket på det sørøstre hushjørnet som er sunket ned i bakken og på de tørrmurte steinfundamentene som er rast ut.
Visst heller uthuset mot nord, og det ser du særlig på dørene. |
Sølvfarget
Hele bygningen heller mot nord og har gjort det så lenge jeg kan huske. Du ser det særlig på dørene. Bygningen er dels panelt med hon, dels med rupanel, sølvfarget av vær og vind.
Mot sør, der terrenget må senkes, har panelbordene gjennomgående råteskader i bunnen, men ellers er tilstanden bra. Smidd og klipt spiker er brukt om hverandre, og tyder på gjenbruk. Innerst i uthuset fant jeg både smidde kroker og en takrenne i tre. Stuet vekk i en tid som sparte på alt som en gang kunne komme til nytte. Gudskjelov.
Sveinung kikket på takrenna og vi besluttet å kopiere den fremfor å montere en renne i zink.
En ting er stubbene, en annen sak er røttene som som eter seg inn under fundamenter og hus. Vi sjanser på å fjerne dem. |
Stubber
Jeg er ikke ferdig med grantrærne. Røttene kan med fordel fjernes, sier Sveinung og når jeg først har gravemaskin her, er det bare å benytte sjansen. Jeg noterer: "Fjerne røtter".
Konklusjonen
Og det var konklusjonen. Vi starter med terrengarbeidene, deretter følger jekking og demontering av steinfundamentene, gulvbjelkene må løftes på plass igjen før vi starter med tørrmuring. Opprinnelig hadde uthuset flistak, men dette ble senere dekket med bølgeblikk som fremdeles er i god tilstand. Vindskiene må skiftes, men ellers rører vi ikke taket.
Gulvbjelken raste ned når fundamentet gled unna. Slik har det sett ut så lenge eiendommer har vært i min eie. |
Bra hus?
- Det er et bra uthus, sier Sveinung, - men det er på tide og få tatt det.
- Før jul?
- Det er travelt, men ja, før jul.