Fra paradisets hage
Det var ganske nylig og sju år siden sist.
Mariane Tveter sendte meg en melding: "Sitter ute ved bordet". Det var den 25. juli nå i sommer. Bygatene på Majorstua var tause som graven, men i Bjørvika summet det av turister. Dagen tegnet til å bli varm, selv om klokken bare var 10:00. Jeg hoppet av bytrikken i Gamlebyen og ruslet de få meterne bort til Østre Strete. En anonym gatestubb de færreste kjenner til.
 |
| Du må inn gjennom porten før du skjønner at du står på terskelen til et paradis i Gamlebyen. |
Sju år
Det er sju år siden vi leverte møbler til denne bakgården. Skjønt bakgård og bakgård, fru blom. Det er en blomstrende oase, skjermet fra byens larm, gjemt bak høye gjerder og en anonym port. En overraskelse og et elsket sted å være i for dem som bor i gården.
 |
| Møblene settes frem ved påsketider, brukes hele sommeren inntil sesongen avsluttes i oktober. |
En bygård
Jeg husker godt leveransen. Det var første gang vi fikk et oppdrag fra en bygård i Oslo. De bestilte en "Ja-benk", en "Sangen" i ekstra lengde, et bord og en "Bakkegård". Linoljemalingen ble spesialblandet etter deres ønske og langbordet skreddersydd etter mål. Når møblene ble plassert ut var det som om hele bakgården løftet seg og ble til et paradis i indre by.
 |
| Mariane Tveter |
Intensiv bruk
- Visst har møblene vært verdsatt, sier Mariane.
Hvert eneste år siden vi leverte dem i mai 2017, fra påske til sen høst har folk sittet på dem, spist, drukket og kost seg. Syv år med intensiv bruk i all slags vær. Men nå er tiden inne for å tenke vedlikehold.
 |
| Det er ingen fare med beina så lenge du vasker vekk grønsken. |
Inspeksjonen
Jeg gikk over møblene. "Bakkegård" var malt flere ganger siden Disen Kolonial leverte den. Malingen var likevel slitt og hadde begynt å kritte. Også de andre er preget av tidens tann og trengte omsorg.
 |
| Sol og regn har tæret på "Bakkegård", men når vi har pusset ned og malt benken på nytt, vi den skinne igjen. |
Rå linolje
Alle møblene har vært plassert på sementheller, men selv der kan det bli fuktig når regnet øser ned i lengre perioder. Ingen råte, men jeg noterte likevel at vi bør la alle bena trekke i rå linolje og deretter utstyres med møbelknotter i metall.
 |
| Fra leiligheten sin har Mariane direkte utgang til bakgården. |
Farger
- Malingen, hva gjør vi med den? Mariane spør.
- Kommer an på hvilket uttrykk dere ønsker, svarer jeg.
- Vi kan vaske dem med mildt klorinvann som fjerner og dreper svartsoppen før maling. Jeg bruker selv en hard tannbørste for å komme til mellom spilene. Alternativt kan vi gi dem et strøk med en spesialolje (bio impresion oljeferniss). Det gir en hard overflate som stopper krittingen og bevarer det slitte preget møblene har nå. I stedet revitaliserer den malingen og bevarer møblenes rustikke preg. Det er et spørsmål om smak og behag. Og pris.
 |
| Pakker du inn møblene i presenning om vinteren er det viktig at du sørger for god lufting ellers kan skader som dette opptre. |
Smak og behag
- Har dere boksen med malingen som vi fikk blandet opp den gang?
Mariane rister på hodet og sier hun har endevendt kjelleren uten suksess. Vi har altså møblene, men ikke NCS-koden.
Jeg er ikke særlig overrasket. Det er slikt som ofte skjer. Over tid forsvinner alltid bokser og fargekoder, det er som å ha hull i lommene. Derfor anbefaler vi gjerne kunder å velge standardfarger fra Ottossens Färgmakeri, som er vår hovedleverandør av linoljemaling.
- Da vil jeg jeg forslå at vi enten oljer dem eller skifter farge til en standardfarge som ligger nær opptil det uttrykket møblene har i dag. Alternativt kan vi skifte farge på bordplaten som er mest slitt, men olje resten av møblene.
Hun nikker og noterer.
 |
| Tross intensiv bruk står bordet like stødig. Med litt omsorg er det godt som nytt igjen. |
Må vedlikeholdes
Jeg forhører meg om bruk og oppbevaring. Vedlikehold av tremøbler er viktig. De bør lagres tørt under tak vinterstid, saumfares vår og høst, vaskes før de settes vekk og eventuelt sjekkes for eventuelle skader. Mange kunder eier ikke et uthus og må lagre dem utendørs. Mariane nikker bekreftende og sier at kjelleren hos dem er trang og at møblene i stedet settes på paller og pakkes inn i presenning utendørs.
- Det er også bra, svarer jeg, men da er lufting viktig. Fuktighet under en presenning vinterstid har ingen benk godt av.
 |
| Benken så pussig ut, litt slappere enn jeg husket den som. En slitasjeskade, men ikke uopprettelig. |
Den lange "Sangen"
Så er det spilebenken "Sangen". Vi kikker på den og ler litt begge to. Den er utstyrt med et ekstra sett bein og er nesten en meter lenger enn standardutgaven. Det er ikke uvanlig at fire stykker, noen temmelig røslige størrelser, slår seg ned på den, sier hun.
For mange av beboerne i borettslaget er dette favorittstedet, skjermet som det er av busker og stokkroser, badet i sol det meste av dagen. Et deilig sted, en yndet plass i verden.
- Hvor store, tror du?
 |
| Vi ler litt begge to. "Sangen" er blitt som en slumrende gjest i et belivet selskap. |
Lar seg ordne
Mariane tenker seg om og lar svaret henge litt i luften, men jeg summerer meg likevel til at vi nærmer oss rundt 500 kilo mennesker som ofte hygger seg timesvis. Med en kaffekopp eller i et lystig lag. Derfor har den flatet litt ut., tatt en tidlig kveld.
- Det lar seg ordne, sier jeg, - men la meg konferere med Thomas snekker før jeg gir deg et endelig svar. Uansett, slik den ser ut nå, kjennes den litt ut som en divan. Behagelig tilbakelent, men den kan jo ikke være sånn. Jeg noterer det også, snakke med Thomas om en knelende benk.
 |
| Vi drikker kaffe og oppsummerer befaringen. |
Ved veis ende?
- Er det mer? Vi drikker kaffe og oppsummerer befaringen. Hun skal avklare om møblene skal males eller oljes, jeg utarbeider et pristilbud på vedlikeholdet.
- Spilen, kommer hun på og kikker bort på "Ja-benken". - Det har løsnet en spile i setet som jeg har tatt vare på.
- Det fikser vi enkelt, sier jeg. - Litt må det være.
Etter så mange år.
----------------
Lese mer om Disen Kolonials tremøbler?
Årets utstilling hos Husfliden Hamar.