En utedo

Dette må jeg da kunne fikse selv, ikke sant? 

Den som eier et gammelt hus, får aldri fred. Jeg har spadd opp hagen og rehabilitert bygningen. Sett i ettertid var Nordengen helt nedslitt. Ikke en ruin, men et velbrukt hus i en nedgrodd hage. Alt måtte egentlig tas, bortsett fra kjellermurene. Det har vært en reise, en slakk læringskurve med stadige overraskelser under veis. Og nå? 

En gang var det også en liten låve i Nordengen, men nå er det bare tre uthus tilbake.

En gryende erkjennelse

Fremdeles er jeg ikke ferdig. Selvfølgelig er jeg ikke det, og nå har jeg så smått startet på annen runde,  vedlikeholdsrunden. Vinduer og gjerder trenger maling, flistakene behøver avløsning. Og uthusene? De har jeg helt oversett.  

Utedoen ble gjerne lagt i tilknytning til fjøset. I Nordengen ligger den nederst på tomta. Noe sier meg at dette ikke er den eldste utedoen.

En underjordisk verden

Bestefar Kristiansen i Moelv bygde seg et skur hver gang han trengte litt ekstra plass. For oss ungene var det skumle, mørke bygg med hengelås og gisne vegger som filtrerte dagslyset. Det var som å tre ned blant de underjordiske.

Uthus

Uthus er en fenomenal oppfinnelse. Folk i blokk eller tettbygde strøk aner ikke hva de går glipp av, når det ikke er rom for et uthus på tomta. Jeg snakker ikke om byggesettene fra Plantasjen eller Maxbo, men skikkelige uthus med saltak eller pulttak, ett eller flere rom, reist i bindingsverk av rimelige materialer. Tegl eller bølgeblikk på taket. 

En utedo kan også være et fondmotiv. Når rosene blomstrer i juni er veien ned en sann fryd. 

Ved, redskaper, hagemøbler, materialer, rot og gjerdestolper, det er alltid en plass i uthuset. Så med dette legger jeg inn et godt ord for det gammeldagse, upretensiøse, ofte umalte skuret som gjerne er reist med ombruk av gamle materialer. Har du et slikt, så ta vare på det.

Blind

Men på mine egne tre uthus har jeg altså sett meg blind. De har bare stått der nede ved gjerdet og gjort lite ut av seg. På rekke og rad, furet og værbitte. Lengst mot øst, utedoen (som jeg regner som et uthus),  så en gammel skåle i midten og i vest, uthuset med to rom. Dette skal handle om det minste av dem, utedoen.

Erkjennelsen

Først en erkjennelse: Det har ikke skjedd noen ting med dem siden jeg kjøpte eiendommen i 2004. Med et ærlig blikk ser jeg at de er både forfalne og forgangne. Det er på tide å ta tak.

Utedoen har to rom, angivelig ett for damer og ett for herrer. Nå er det bare herredoen som er i bruk.

Seljens gåsunger

Sommerstid ser du dem knapt mellom trærne, en rogn, en selje og en hegg. Ingen har plantet dem, de har bare kommet av seg selv, men er likevel blitt selve konsentratet av våren her oppe. Det begynner med seljens gåsunger allerede i mars. Deretter, i mai, er det tid for heggens florlette blomstring. Den bedøver vårkveldene en hektisk uke og vekker slik begeistring blant innsektene. Til slutt er det de dovne blomsterklasene på rognebærtreet. De dufter halvsurt, men er staselige å se på. 

Tre uthus etter hverandre. Kaninburet lener seg opp til veggen på det midterste av dem og forteller at kanin en gang sto på menyen her.

Ingen pris kan verdsette

Rognebærtreet er den sorten som kler gamle hus aller best, både vår og høst. Det er noe med formen på treet og fargen på bladene. Som gamle og døende utvikler de seg til å bli store personligheter.

Det er det du alltid må tenke på som eier av en slik eiendom; hva er det som gjør den til et savn når du ikke er der. Ofte handler det om det sanselige, det som ingen prislapp kjenner verdien av og som er så lett å undervurdere.

Dårlig kombinasjon

Hus og trær er ellers en dårlig kombinasjon, det sier alle håndverkere. Jeg kommer likevel ikke til å fjerne noen av dem. Til det er de blitt en for stor del av opplevelsen her. Trærne er en del av Nordengen, trærne er Nordengen.

Utedoen er uthuset lengst til høyre, et steinkast unna bolighuset. 

Ett prosjekt

Jeg har bestemt med for å ta fatt. Berge uthusene for ettertiden og jeg har siktet meg inn på det minste av dem som årets prosjekt. Rekker jeg dette før vinteren?

En gang, jeg tipper på  1950- eller 1960-tallet ble Nordengen fotografert fra luften. Låven er senere forsvunnet, men jeg tror at jeg ser skyggen av utedoen.

Utedoen

Det er en enkel konstruksjon. Reisverk panelt med tømmermannspanel eller bakhon og bunnstokker som hviler på enkle, tørrmurte steinfundamenter. Et pulttak., med råtne vindskier og bølgeblikk. Under er det rester av et flistak. Dørhaspene er fint smedhåndverk og jeg tipper, gjenbrukt.

Hvor gammel er den? Jeg er usikker, men tror at den må være bygd i forbindelse med at Nordengen ble gjort om til utleiebolig, altså i mellomkrigstiden.

Edderkoppene trives godt her inne sommerstid. Ikke før har jeg salmiakkvasket, så er det nye edderkoppnett i hjørnene. Hvepsen liker seg også godt her inne. 

To rom

Utedoen har ellers to rom. Hvert av kamrene har ett sete med fotskammel for barn og ett for voksne. At det er to rom, forteller litt om hvor mange mennesker som en gang bodde Nordengen. 

Det sies at det var en do for menn og en for kvinner. Kan hende er det sant. I min tid er det bare rommet til venstre som er i bruk. Ellers er det på hver av sideveggene sagd ut en glugge  og generelt er det et gissent hus. Det lukter aldri vondt der inne, selv ikke på den varmeste sommerdag.

Ett sete for liten og ett for stor.

Et fristed

Barnesetene forteller ikke bare at det er forskjell på et stort og lite menneske, men også om kvelder der bare en hånd å holde i kunne overvinne redselen for mørket. Men det forteller også noe annet, nemlig at det å gå på do var en sosial greie. I en tett befolket husholdning fungerte utedoen på samme vis som et lysthus, et sted det var mulig å få litt fred til en fortrolig samtale, til litt sladder- og ryktebørs.

På storgårdene rundt Mjøsa kan du fremdeles finne praktdoer med podium og balustrader og mange seter. I selskapelighetens gullalder satt de der på rekke og rad, diskuterte og samtalte, mens det ble spilt opp til dans inne. 

Terrenget har vokst helt opp til veggen og må senkes.

Hvordan?

Hvordan skal jeg gripe dette an? Jeg begynte med å slå gresset rundt veggene og deretter rake vekk løvet. Strategien min er at om jeg bare kopierer det som er gjort tidligere, vil alt gå bra. Selv uten å være særlig snekkerkyndig. Sommerens gjerding har gitt meg selvtillit i snekkerfaget.

Huff og huff, dette ser ikke bra ut, men råten strekker seg ikke så langt inn.

Tilstandsvurdering

Det var mandag denne uka. Jeg brukte kamera og fotograferte doen utvendig og innvendig. Fort gjort. Vi snakker om et hus på magre tre kvadratmeter  og neppe mer enn tre meter på det høyeste. Kamera er et utmerket verktøy til å se med.

Har jeg virkelig oversett dette? Jeg skylder på årets uvær, men jeg tror kanskje det er like mye på min egen slendrian.

Bølgeblikk

Taket er tekket med bølgeblikk og er i og for seg i god tilstand, men vindskiene er som nevnt dårlige. Råtne, noe som også har gått utover sperreendene. De er råtne, de også. I alle fall de ytterste ti centimeterne. Altså behøver jeg ikke å skifte hele sperren, bare spunse inn nye deler, slik det i sin tid også ble gjort på hovedhuset. Generelt er jeg opptatt av å bevare alt som ikke er skadelig for konstruksjonen.

Med krafse og spade fjerner jeg jorda rundt veggene. Foreløpig bare en smal stripe, men jeg skal gå hardere til verks etter hvert. En ringmur kommer til syne.

Senke terrenget

Så er det ytterpanel og bunnstokk. I årenes løp har terrenget vokst og gitt råteskader nederst på panelbordene. Heller ikke her er det mye skade, Jeg brukte spade og krafse og dro unna jord på tre sider. Det hele var unnagjort på 15 minutter. Du skulle sett jorden, svart, feit og steinfri. Antagelig den beste jorda på hele bruket.

Jeg har ikke undersøkt hvor langt inn råten går, men i verste fall må jeg jekke og spunse. 

Dyrtid

Jeg tror dette skal gå på et par dager. Folk var selvhjulpne før, jeg er det nå. Det er dyrtid i Norge, det gjelder å spare.

Når jeg nå har undersøkt meg ferdig, er det tid for å starte med selve jobben, men det blir neste kapittel i dette. Før jeg avslutter, har jeg likevel et par bemerkninger. 

Når kom slike spiker i handelen? Det er det jeg lurer på nå.

Spiker

Når jeg studerer spikerne, ser jeg at det ikke er brukt klipt eller smidd spiker, slik som på bolighuset. Spikeren er nyere, fremdeles i jern, men den minner ellers mye om etterkrigstidens stålspiker. Er det den som skal datere utedoen?

Velferdsstaten

Dette handler ikke bare om byggeår, men representerer også et stykke sosialhistorie, om velferdsstaten som vokste frem i Norge etter krigen. 

Mens vannklosettene ble en selvfølge tettbygde strøk, regjerte fortsatt utedoen i Nordengen. Det har den gjort helt til denne dag. Den representerer en kontinuitet tilbake til en tid da de underjordiske fremdeles behersket nattemørket.

Dobbelt opp

Bestefar Kristiansen tok ingen sjanser da han bygde seg hus i Moelv på midten av 30-tallet. I kjelleren la han inn vannklosett, men sikret seg en utedo ved siden av grisebingen i uthuset. Det var hans tanker om beredskap, som gjorde utslaget. Gikk brønnen tom, skulle ingen måtte holde seg.