Frosk i kjelleren
Regnet pisker mot vinduene. Sommernattens lys er allerede fordrevet av høstmørket. Jeg ligger i sengen og lytter. Drypper det?
- Vannet må ledes vekk, det.
Vi sto stykker og snakket om hus og regn forleden dag. Hvor farlig det kan være når vannet smyger seg inn utenfra og gjør livet fuktig for oss som bor der. Når det regner, våkner vaktmesteren i meg.
 |
| Slagregnet slår mot vindusrutene i andre etasje. Jeg noterer våte flekker i karmen. |
Forholdsregler
Det gjelder å være føre var. I Nordengen ble det delvis drenert for femten år siden. Det blir sagt at grunnen er rik på vannårer og en grøft ble lagt på skrå ovenfor huset som skulle lede vannet utenom. Nytt tak var det første tiltaket jeg gjorde.
Men vegetasjon langs husveggene? Jeg blir svar skyldig. Når
du ser Nordengen i dag, skulle du tro det lå på sørvestlandet der vestavinden
kommer strykende inn fra havet. Så tett er det rundt husveggene her. Trær som var
spinkle for femten år siden, strekker seg i været og dekker huset i dag. Særlig på østsiden av huset, min fremtidige
byggegrunn, er det løvrikt. Jeg ser det nå.
 |
| Det er tett rundt husveggene i Nordengen. Kvisten risper mot vinduene når vinden river i trærne. |
Det er i slikt vær at jeg tar en runde rundt huset og ser om det tåler nedbøren. Med kamera zoomer jeg inn på alle takrenner og nedløp. Følger vannets vei fra det treffer taket til det når baken. Jeg sjekker kjellerrommene. Av dem har jeg to, et mot øst og et mot vest. Terrenget i vest heller utover, men det mot øst er fylt opp og planert ut til en liten dyrkningsterasse lenge før min tid.
 |
| Jeg går sakte rundt huset mellom regnbygene, sjekker alle renner og nedløp. |
Vinduene i den nye arken satte meg i alarmberedskap. Østavinden presser vannet inn i vinduskarmen og lager skjolder. Når jeg åpner vinduene, er det vann der. Jeg har hatt mistanke om at det er noe, men avskrevet det som forbigående fuktighet. Når jeg skriver dette har vinden stilnet og karmene er igjen tørre og fine, men bildet taler for seg. Her kommer vannet inn.
 |
| Vannet presser seg inn i karmen. Skjoldene vitner om at det ikke er første gangen. Jeg er i alarmberedskap. |
Slagregnet presser også regnet helt inn mot veggen på verandataket. Det er det jrg til å begynne med tror. Her har jeg ikke renner og nedløp og vannet følger veggstokkene ned til grunnmuren. Når jeg kjenner på veggen, er den kliss våt. Jeg kjenner at panikken tar meg. Våt tømmervegg. Slik kan jeg ikke ha det.
Jeg stusser, henger ut av vinduet i andre etasje og følger med utover dagen. Det ser etter hvert ut som om det er flistaket på verandataket som er problemet.
 |
| Jeg stusser mens panikken tar meg. Hvordan er dette mulig? Et bredt parti på nordveggen er fuktet av regn fra verandataket. |
 |
| Når regnet tiltar, ser jeg dråpene piple ut mellom takflisene. Snedig. det er ikke het uvanlig at tak som møter en vegg på denne måten forårsaker skade. Håndterbart nå, alvorlig på sikt. |
Jeg tror eiere av gamle hus utvikler en egen form for hørsel. Når jeg ligger i sengen disse uværsdagene spisser jeg ørene og lytter etter drypp. Det sitter igjen fra den gang jeg var ny eier her og taket var tekket med gammel sementstein.
Heller enn å avvise vannet, absorberte taksteinen fuktigheten og ble som en svamp. Når vi fjernet den, smuldret den opp mellom hendene våre. «Åsbygdastein» er et begrep i Løten og ble lagt på mange tak etter krigen hvor den erstattet krigsårenes tradisjonelle takflis.
 |
| Kjellerlemmen i kjøkkenet er gammel og slitt, men reparert etter alle kunstens regler. Under finnes et tørt og fint kjellerrom. |
Kjellere
Jeg kikker ned i kjelleren. Først gjennom kjellerlemmen i kjøkkengulvet. Det er mørkt og dystert der nede, men tørt. Jeg bruker den ikke til noe og lar potetlukene stå åpne året rundt for å sikre god utlufting. Den tørre, kalde innlandsvinteren er ikke lenger en selvfølge herover, så derfor lufter jeg.
 |
| Jeg rydder vekk møbler og tar bort teppet. Når jeg åpner lemmer slår en rå og kald kjellerluft mot meg. Det er tid for å gå under jorden. |
Den andre kjellerlemmen er litt mer besværlig å komme til. Jeg flytter unna møblene og tar teppet til side. Lemmen lar seg motstrebende åpne og jeg kikker ned før jeg bestemmer meg for en tur med lommelykt. Her isolerte vi gulvet fra undersiden for et par år siden. Det ble merkbart lettere å holde varmen oppe, men hvordan er det fuktigheten, nå denne tirsdags formiddagen?
 |
| Fra taket henger det store edderkopper som bare motvillig lar seg fotografere. Fukten her nede gjør materialene svarte av sopp. |
Edderkopper
Store edderkopper henger ned fra taket. De sover. Når jeg lyser på dem, rører de seg ikke. Leer neppe på øynene, tar det med ro nå mens uværet står på utenfor. Jordgulvet er fuktig. Steinveggene også. Det er god lufting her nede, både en potetluke og et vindu som begge er åpne. Likevel er det klamt.
Materialene har fått svartsopp. Ikke overraskende. Da vi isolerte gulvet var det mange minusgrader i februar. Da sto dampen ut av potetluka og opp langs veggen. Sveinung snekker påpekte det, men vi slo oss til ro med at slik har det vel alltid vært.
 |
| Frosken sitter stille mellom steinene og gjør ingen fortred. Den finner veien ut selv og jeg lar den være. |
Frosken
Når jeg skal gå opp igjen, får jeg øye på en glinsende frosk
mellom noen steiner. Hjelpe meg, har jeg frosk i huset også? Hvor mange er vi egentlig som bor her? Den gjør neppe
noen fortred, men forteller kanskje litt om forholdene i kjelleren.
 |
| Jeg henger ut av vinduet og studerer på hvordan vannet kan ta seg inn mot tømmerveggen. |
Oppsummering
Jeg har fått en slags oversikt. Vinduet i arken må jeg drøfte med Sveinung og Thomas, som begge kjenner huset. Også selve arken har fått noen overraskende følger. Tømmerveggen blir eksponert for vann fordi det ikke lenger er noe takskjegg som beskytter verandataket. Ikke bare når østavinden jager vannet inn mot veggen, men også ellers.
Jeg har oppdager etter hvert at det er flistaket selv som trolig er problemet. Flisene leder vannet inn under beslaget og mot veggen. Selvfølgelig utilsiktet, men likevel alvorlig.
Gode råd er dyre. Hva gjør jeg nå? Hva er strakstiltaket?
Jeg finner frem litt aluminiumsfolie, bretter den til og presser den opp under fliser og beslag. Straks etter er vannet ledet ut fra veggen.
 |
| Det er en nødløsning, men der og da fungerer det. Aluminiumsfolien leder vannet bort før det treffer tømmerveggen, |
Drenere mer?
Kanskje bør jeg også drenere østsiden av huset når jeg likevel skal grave kjeller til nybygget. Det gjelder å være forberedt på det som kommer, ikke det som var.
Uværet «Hans» har fylt mange kjellere andre steder, men i Nordengen
har regnet først og fremst påpekt husets sårbare punkter. Det er det som er så
bra med å ta tiden til hjelp. Du får seg hvordan huset ditt oppfører seg,
hvordan det håndterer årstidene og prøvelser utenom det vanlige.
Selv etter 15 års samboerskap dukker nye sider opp Nordengen
opp. Et gammelt hus gir deg aldri fred.