Fjernt for de fleste
Bygningsenergidirektivet. Det er det spøkelset heter. Eller rettere sagt "Direktiv for bygningers energiytelse". Fjernt for de fleste av oss foreløpig, men fremover?
Det handler om The European Green Deal, om renoveringsbølgen og EUs mål om klimanøytralitet innen 2050. Som huseier lønner det seg å følge med.
Forskudd eller etterskudd?
Jeg må jo begripe meg på dette. Jeg vil at tilbygget i Nordengen skal fornye en tradisjon uten at det fremstår som et brudd.
Tidligere har jeg intervjuet ombruksdriver og gründer Kristine Nore om gjenbruk av byggematerialer, bygningsdeler og hele tømmerkasser. «Gjenbruk» eller «ombruk» - det er lett å gå seg vill i begrepene, men det er uansett en lang tradisjon for bruke opp igjen byggematerialer i Norge. Med sirkulærøkonomien kan det få en renessanse.
Les intervjuet med Kristine Nore her.
 |
| Kristine Nore i Omtre var en av de første jeg intervjuet om ombruk av trevirke i Nordengen. |
Hva skal jeg velge?
Mens jeg vurderte å gjenbruke en gammel tømmerkasse i det nye tilbygget i Nordengen, undersøkte jeg muligheten for slipplaft, eller elementlaft som de egentlig kaller det, fra Løten Bygdesag. Det ville være både kortreist, miljøvennlig og raskt, men det viste seg at tømmeret ikke ville klare kravene til energieffektivitet. Hva hadde jeg ellers å velge i?
 |
| Eksempel på elementlaft fra Løten Bygdesag. |
Les mer om elementlaft her.
Arkitekt Dingstad tipset meg om TEWO i Hurdal som produserer veggmoduler etter tegninger. Hver modul er 20 cm bred og inntil 360 cm høy. Vekten er ikke mer enn rundt 25 kilo per modul og derfor enkelt å håndtere. Tre lag krysslimte granbord gir en stabil konstruksjon og jeg kan velge mellom Hunton trefiberisolasjon eller steinull. Fra siden ser modulen ser ut som en sandwich.
 |
| Veggmoduler i krysslimt gran isolert med trefiberisolasjon fra Hunton på Gjøvik. Miljøvennlig, norsk, brannsikkert og fri for plast. |
Fordelen med TEWO er at veggene produseres i naturmaterialer uten bruk av plast. Om ønskelig kan modulene demonteres for gjenbruk et annet sted senere.
Med andre ord, en gammel tradisjon i ny tapning. TEWO kan levere ytterveggene som skreddersøm etter Dingstads tegninger, så valget har falt på dem.
Les om TEWO her
På parti med fremtiden?
Så er vel byggeplanene mine en himmel uten skyer?
Ikke nødvendigvis. Fremover vil mye handle om isolasjon og energieffektivitet. Byggeforskriften TEK17 er for lengst en realitet for alle som skal bygge, men vi har mer i vente. Mye mer. Og det er dette jeg nå tar fatt i.
For spørsmålet som reiser seg når jeg leser om de nye direktivene fra EU, er om jeg bygger et hus som er utdatert allerede før det er ferdig.
 |
| Med solcellepaneler på taket blir Nordengen nesten selvforsynt med elektrisitet. |
Det er mye usikkerhet ute og går om direktivene, så det kan like gjerne være slik at jeg er på parti med fremtiden når jeg snakker om gjenbruk av gamle dører og vinduer, solcellepaneler og trefiberisolasjon.
Det er dette jeg må finne ut av nå mens ingeniøren fremdeles sitter og regner på u-verdiene i det nye tilbygget.
 |
| Veien fra Brüssel til Rokoberget kan virke lang, men det er bare tilsynelatende. |
Fra Brüssel til Rokoberget
Bygningsenergidirektivet fra EU nevnte jeg innledningsvis, men det er noe som heter bygningsdirektivet også. De nevnes ofte i samme åndedrag og kan lett forveksles. Jeg har lest meg til at dette direktivet første gang ble vedtatt allerede i 2002 og er implementert i norsk rett gjennom EØS-avtalen.
Det ble revidert i 2010, med denne versjonen er ikke tatt til følge i Norge enda. I 2018 kom enda en revisjon der det heter at: «Strategien skal legge grunnlag for en kostnadseffektiv omdannelse av eksisterende bygninger til nesten nullenergibygninger.» Nordengen er langt fra null, bare så det er sagt.
 |
| Det handler om tilpasninger. Er du eier av et gammelt og/eller verneverdig hus, lønner det seg å fælge med fremover. Her fra Ringve gård i Trondheim. |
Strengere krav
Målet er å redusere EUs klimagassutslipp med 80-95 prosent innen 2050. Det forhandles om tilpasninger, siden den norske vannkraften i motsetning til Europas kull og gass både er ren og fornybar. Oppunder 70 prosent av energiforbruket vårt i Norge er fornybart allerede. Konklusjon: Tilpasninger til tross, strenge krav til isolasjon og energieffektivitet er i vente.
Jeg tipper at Enova blir en sentral aktør i implementeringen. Min erfaring med dem kan du lese her: Enova
Fra A til G
Energimerking av hus finnes allerede og markeres med farger og bokstaver. Er du i boligmarkedet kan du støte på en rød F eller grønn B i boligprospektet. B er bra, F er dårlig. Skalaen stopper ved G.
 |
| Undervisningskjøkkenet på Dystingbo i Vang ved Hamar rundt 1920. Usigelig gammeldags, sett med vår tids øyne. Noen år etter ble Frankfurterkjøkkenet (utviklet på bakgrunn av vitenskapelige studier) lansert i Tyskland (se senere i teksten). |
Fargen signaliserer om oppvarmingen baserer seg på fornybar energi (varmepumpe, sol, berg- eller fjernvarme) eller ikke-fornybare energikilder som olje eller gass. Bokstavene forteller om energistandarden, altså om huset forbruker mye eller lite energi for å holde på temperaturen. Summen av farge og bokstaver uttrykker hvor energieffektivt huset mitt er.
 |
| Nordengen vinteren 2021. Hunton trefiberisolasjon erstatter mose, flis og maurtuer som isolasjon i veggene. |
Før og etter
Før jeg etterisolerte gamlehuset i Nordengen, vil jeg anta at det skåret en mørkerød G. Blåste nordavinden utendørs, blafret lysene inne. Bak ytterpanelet var det isolert med mose, kutterflis, gamle maurtuer, samt en og annen klesfille. Litt vindsperre fantes på kvistværelset i andre etasje, ellers ikke.
Les Isolasjon bedre enn forventet.
 |
| Nordengen etter at ny isolasjon var kommet på plass. |
Vi fjernet all isolasjon og erstattet den med Hunton trefiberisolasjon og vindsperre. Nytt perlestaffpanel ble høvlet opp i tre ulike bredder og erstattet det opprinnelige. I tillegg ble gulvene i første etasje isolert mot kjelleren og råloftet innredet og isolert. Det hjalp. Lysene sluttet å blafre, men Nordengen kvalifiserer neppe til noe mer enn en rød F likevel. Derfor bygger jeg til, i stedet for å bygge om. Huset er reist for en annen tid, med andre krav til isolasjon og komfort, men det er det som gjør Nordengen til Nordengen.
 |
| Hele bindingsverksdelen av huset ble isolert på nytt. |
Les om Hunton trefiberisolasjon
Bygningsenergidirektivet
Så var det bygningsenergidirektivet. Hva innebærer det? Foreløpig aner jeg ikke en gang om det er et egennavn eller ikke, om det skal skrives med stor eller liten «B». Inntil videre velger jeg liten.
 |
| På besøk hos Tove Ihler, Riksantikvaren. Intervjuet startet med en forelesning om hvordan direktiver og forordninger blir til i EU. Og hvordan de integreres i norsk hverdag. |
Det var ryktene om dette direktivet som vakte min interesse. I begynnelsen av februar sendte jeg derfor en henvendelse til Klima- og miljødepartementet med spørsmål om noen kunne besvare spørsmålene mine som eier av et verneverdig gammelt hus med byggeplaner.
Jeg ble henvist videre til Riksantikvaren, som er direktorat for kulturmiljøforvaltning her til lands. Der ventet juristen Tove Elise Ihler.
Men først litt om hvordan Nordengen i Rokoberget berøres av det som besluttes i Brüssel.
 |
| Husveggene i Nordengen ribbet for gammel isolasjon og klargjort for en ny tid. |
Green Deal
Det europeiske hus skal bli varmere med bruk av mindre energi. Bygningsmassen trenger bedre isolasjon for å bli mer energieffektiv.
The European Green Deal eller bare «Green Deal» som energieffektiviseringsdirektivet er en del av, ble lansert i 2019 og beskrives i dokumentene som EUs helhetlige grep om klima- og miljøpolitikken.
I årene fremover vil bærekraft bli en integrert del av all politikkutforming, samt ved revisjon av lover og regelverk. Bærekraft er fremtidens melodi. Energikrise, klimaendringer og krigen i Ukraina påskynder prosessen.
 |
| Olje- og parafinmålere tilhører en forgangen tid, men en gang var dette symbolet på komfort og husets standard. Synet på hva som er fremtidens løsning endrer seg over tid. |
Renvation wave-strategien
Men det er mer: EU anslår at bygningsmassen i medlemslandene står for 40 prosent av energiforbruket og 36 prosent av utslippene av drivhusgasser. Derfor ønsker de nå og gjøre den mer energieffektiv og klimavennlig. I løpet av ti år skal renoveringstakten dobles og omfanget anslås årlig til 275 milliarder kroner. Et svimlende beløp som også indikerer at sterke kommersielle krefter er involvert.
 |
| Renoveringsbølgen er også et fattigdomsløft. |
Fattigdomsløft
Ett tall til: 24 millioner europeere savner økonomi til å varme opp sine trekkfulle, gamle hus. Energieffektivisering blir dermed en håndsrekning til Europas fattige.
Totalt snakkes det om 25 millioner bygninger som skal renoveres i de kommende år, derav tilnavnet «renoveringsbølgen». Utfra slike tall blir det også stipulert at 160 000 nye, grønne arbeidsplasser vil skapes innenfor byggenæringen.
 |
| Funksjonalismen snakket om "det nye mennesket". Bauhaus-skolen revolusjonerte arkitektur, bolig- og byplanlegging. |
New European Bauhaus
En siste ting jeg må nevne er initiativet «New European Bauhaus».
Den opprinnelige Bauhaus-skolen ble grunnlagt i Weimar av arkitekten Walther Gropius i 1919. Frem til den ble stengt av nasjonalsosialistene i 1933, revolusjonerte den byggenæringen og alt som ble tenkt om arkitektur, bolig- og byplanlegging i den vestlige verden.
 |
| Frankfurterkjøkkenet ble lansert i 1928 og forholdt seg til husmoren som en yrkeskvinne med krav krav på en hygienisk og effektiv arbeidsplass. |
Kanskje er det derfor EU har døpt sin satsing på design og arkitektur for «New European Bauhaus».
Det tverrfaglige prosjektet skal på et like revolusjonerende vis som Bauhaus-skolen «fremme en estetisk og bærekraftig design, herunder bruk av naturlige byggematerialer», heter det.
 |
| New European Bauhaus vil forme måten vi lever livene våre på. Skal Nordengen henge med i utviklingen er det nå jeg må gjøre de riktige valgene. |
Den grønne given i praksis
I et innlegg til det finske Hufudstadsbladet i oktober 2020 skrev kommisjonspresident Ursula von der Leyen følgende om Bauhausprosjektet: Människor ska kunna känna, se och uppleva den gröna given i praktiken, genom att byggindustrien använder naturmaterial, så som trä och bambu, och arkitekturen antar nästan naturliga former och utgår från bygningsprinciper som tar hensyn til ekosystemen». Vi får se.
 |
| Du kan følge med på Riksantikvarens høringsuttalelser, se lenke senere i artikkelen. |
Bygningsenergidirektivet er dermed bare ett av mange initiativer som er begrunnet i klimakampen, men for meg som huseier er det overveldende nok. Så hva betyr det egentlig? Hva vil det innebære for det arbeidet som allerede er gjort i Nordengen? Og for byggeplanene mine?
Brevet
Det var i januar jeg egentlig ble klar over direktivet. Et brev stilet til Riksantikvaren var signert av en gruppe bygningsvernere og distribuert vidt og brett.
Det ble ropt et varsko. En implementering av EU-direktivet kunne koste den norske bygningsarven dyrt, ble det påpekt. Hundretusenvis av bygninger kan i verste fall miste sine originale bygningsdetaljer om direktoratet (altså Riksantikvaren) ikke kjente sin besøkelsestid. Alle eldre bygninger som ikke er gitt særskilt unntak (les vern) ville være fritt vilt og måtte oppgraderes til energiklasse E.
Direktivet var en varslet katastrofe. Punktum.
 |
| Tove Elise Ihler, jurist hos Riksantikvaren, er sekretariatsmedlem i European Legal Forum. |
Riksantikvaren om bygningsenergidirektivet
Så til Tove Elise Ihler. Som nevnt er hun jurist og en kjenner av ordenes verdi, dessuten med lang fartstid i bygningsvernet. Hun er sekretariatsmedlem i European Heritage Legal Forum (EHLF), et nettverk av jurister i Europa som følger med på rettsutviklingen i EU. Nettverket ble initiert av Riksantikvaren i 2008.
– Det er mange begreper som må forklares for å forstå prosessen, sier hun.
Noen er allerede nevnt over, men før vi går videre, nevner hun et par til, nemlig forskjellen på en forordning og et direktiv.
Forordning og direktiv
En forordning er en rettsakt som alle EU-land forplikter seg til å følge som den står. Den sikrer lik tolkning og forvaltningspraksis uansett hvor i EU du befinner deg. En rettsakt er bindende for alle medlemsstater og for oss gjennom EØS-avtalen, gitt at den regulerer et område vi har tatt inn i avtalen. Det er her det blir komplisert.
 |
| Norske stavkirker er blitt tjæret i århundrer, men et direktiv kunne ha gjort slutt på praksisen om det ikke ble gitt unntak fra direktivet. Her Uvdal stavkirke i en skumringsstund. |
Et direktiv derimot er et mål, en rammetekst innenfor et bestemt virkeområde som det enkelte land selv kan utforme spesifikke lovtekster til. Det vil si en åpning for nasjonale tilpasninger, slik vi blant annet kjenner det fra biociddirektivet tidlig på 2000-tallet. Det forbød kommersiell omsetning av tretjære (for eksempel til bruk på stavkirkene) og sto dermed i fare for å bli forbudt. Norge søkte sammen med Finland om unntak fra denne bestemmelsen. Og fikk det.
Sentrale aktører og organisasjoner bør derfor benytte muligheten til å gi Riksantikvaren et handlingsrom. Jo tydeligere signaler, jo bedre resultat. '
Kanskje.
 |
| Riksantikvaren holder til i Oslo sentrum. |
Mens vi venter
– Norge har foreløpig ikke iverksatt det forrige energieffektiviseringsdirektivet fra 2012, sier hun.
Jeg nevner togturen min nylig til Humlebæk på Sjælland i Danmark. Utenfor Københavns historiske sentrum var det knapt et gammelt vindu igjen å se. Husene i Klampenborg og Hellerup, vakre, solide murvillaer, hadde alle som en fått det litt tafatte og sjelløse uttrykket som moderne vinduer gjerne har. Er det dette som venter oss her hjemme også?
 |
| En glassveranda sto høyt på ønskelisten i Nordengen. Den blir det ikke noe av, i alle fall ikke denne omgang. Denne derimot finnes på det nyrehabiliterte Steien Hotell i Alvdal og kan besøkes av alle. |
Hun trekker på skuldrene.
– Vi har arbeidet sammen i EHLF for å få unntak for historiske kvaliteter fra ulike rettsakter. Men å kjempe frem unntak der, og få informasjon om unntak og gode avbøtende tiltak ut til huseiere, borettslag og håndverkere – vel, det er to ulike ting. Mye er opp til eieren der det ikke er verneklausuler. Det finnes ingen fasit enda som viser hvordan dette vil slå ut for den norske bygningsarven. Riksantikvaren har arbeidet med EU – direktiver og negative konsekvenser på kulturminner siden 2005, sier hun og fortsetter:
Les mer på Riksantikvarens hjemmeside
 |
| – Direktivteksten har unntak for vernede hus allerede, men direktivet er ikke ferdig forhandlet i EU enda (17.01.2023), og har heller ikke vært gjennom en EØS – prosess i Norge. |
I Danmark har foreningen Historiske Huse drevet lobby i flere år for å unngå at ubeskyttede, men bevaringsverdige hus unntas fra kravet om utvendig isolering i det kommende bygningsdirektivet.
 |
| Fasaden til tross, vinduene i Humboldt Forum i Berlin er av nyere dato. |
Sammen med organisasjonen European Historic Houses er det nå tilføyd en passus i dette direktivet som skjermer slike bygninger fra slike inngrep. Målet med EUs bygningsdirektiv er at alle bolighus skal kunne energiklassifiseres med energimerke E fra 2030 og med energimerke D fra 2033. Det legges opp til sanksjoner mot huseiere som ikke følger opp.
 |
| Det rekonstruerte Bauakademie (Karl Friedrich Schinkel). |
Med unntaket som det nå legges opp til sikrer at tiltakene bevarer «bygningens karakter og fremtoning». Tilpasningen forutsetter imidlertid gode bygningsregistre og kommunale kulturminneplaner
 |
| Kanskje er det ikke disse stabburene i Nord-Østerdalen som løper den største risikoen fremover. |
Og her hjemme?
– Nordengen er registrert både i Sefrak (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge) og i kulturminneplanen for Løten kommune. Hvordan kommer jeg som huseier ut av dette?
Hun rister på hodet igjen og gjentar at det er for tidlig i prosessen til å gi noe sikkert svar på hvordan bygningsenergidirektivet vil slå ut for meg. Det er ikke tatt stilling til det foreløpig.
 |
| Forlatt gårdstun nord for Alvdal. Hvilken skjebne venter dem? |
Tett på
– Mange kategorier hus vil uansett få unntak av andre årsaker enn historisk verdi – for eksempel på grunn av kort bruk i løpet av et år, eller størrelse. Riksantikvaren vil følge den nasjonale implementeringsprosessen tett. Tidligere har vi bare arbeidet med fokus mot tidlig påvirkning i EU – utover så klart de nasjonale høringene i Norge. Nå, på grunn av denne store satsningen fra EU, vil vi følge implementeringsprosessen i Norge også. Vi forutsetter at vi vil ha et sete ved bordet siden vernestatus er et tydelig kriterium i direktivet.