Krone en, krone to, krone tre

Det koster å bygge, så hvor skal pengene komme fra?

– Kassalappen? Det er han bak disken som spør.

– Ja takk, svarer jeg, tar i mot kvitteringen og legger den i nettet sammen med to liter melk, en pose med epler, en pakke frosne grønne erter og en pakke salami. Siden nyttår har jeg begynt å føre husholdningsregnskap. 

Hvor går pengene? 

Aagerkarl Gregorius

"Hvormeget vil I laane", spør Gregorius. Han sitter ved bordet, konen står ved siden . I speilet bak henne ser vi fanden selv. Hun svarer "Femti Daler". Vilkårene til Gregorius minner om dagens: "Ja naar I mig igjen ett Hundrede betaler. Med 6 proCent i Renter maanedlig. Og alt i Sølv?" 

Hvordan det gikk? Dette var en advarsel mot overforbruk og lånte penger. Med konen gikk det riktig ille. Trykket henger på veggen min til skrekk og advarsel. 

Det står ingen ting om hvorfor konen måtte låne penger av ågerkarlen, men da som nå handlet det om å skaffe seg tak over hodet.

Litt økonomisk teori

Mine økonomiske teorier er av det enkle, nedarvede slaget. For eksempel: A-b-c-d-e-f (Alltid besitte (c)kontanter, det er finessen). Dessuten "gjeld skaper trell". 

Meg ved de tider livets nøkterne leveregler ble prentet inn meg. 

Dernest noen ord i samme gate som ble prentet inn i meg den gangen jeg var den minste og sikkert også den stilleste gutten i klassen: "Du må aldri sette deg i en situasjon der andre tar styring over livet ditt, Sjur". Dette siste var det bestemor som sa. 

Sparepengene

Hun mistet sparepengene sine i bankkrisen samme året som hun forlot yrkeslivet i Oslo på 20-tallet og giftet seg med bestefar på Hedemarken. Som husmor måtte hun be ham om husholdningspenger resten av livet. Han var ingen urimelig mann, men for henne kjentes det forsmedelig, tror jeg. 

Bestemor fotografert før bankkrisen rammet henne på 20-tallet.

Til slutt kokebokforfatterinnen Henriette Schønberg Erkens formanende gullkorn fra Stor Kokebok (1914): "Ingen er ulykkeligere enn en slekt med store fordringer". Notert.

Jeg mener selv at mine forventninger er av det moderate slaget, men er det tilstrekkelig? 

Det grønne skiftet

Ikke ifølge en professor i politisk økonomi ved Cambridge University. Til den danske Weekendavisen uttalte Helen Thompson i et intervju nylig at "de færresete gør sig klart, at den grønne omstilling vil føre til en lavere levestandard. Vi har ikke forstået, hvor stor betydning fossile brændstoffer har haft for vores velstand".

Det grønne skiftet handler ikke om å gå fra en energikilde til en annen. Det kommer til å omforme hele vårt liv og tenkesett, hevder Helen Thompson. Og det vil skje i min levetid.

Hun sier også: Bag enhver historie om krig, krise og politiske skift gemmer sig en stor fortælling om energi". Nok sitater. 

Overført til Nordengen betyr dette at jo større kontroll jeg har over vann, elektristitet og varme, jo bedre rustet står huset seg som bolig i en fremtid vi bare ser konturene av. Det betyr dører som kan lukkes, ovner det kan fyres i, solcellepaneler som kan produsere elektrisitet og eget vann.

Et hus på hjul. Omtrent vil det se ut når tilbygget kommer fra TEWO kommer rullende opp bakken i Nordengen.  Litt mer beskjedent, riktig nok.

Tilbake til fremtiden

Før 24. februar i 2022 smilte folk av slike ord. Men nå? 

Jeg vet ikke, men latteren har stilnet. Folk snakker om beredskapskasser og ekstra vannbeholdere. For egen del tenker jeg at Nordengen skal bli et moderne og robust hus tuftet på all den erfaringen som bor i huset selv. Det skal skje ved å koble mellomkrigstidens boligstandard med moderne teknologi. Jo mindre avhengig det er av verden utenfor, jo bedre skikket er det som bolig i en uforutsigbar fremtid. Noen nyhet er ikke dette, for det var slik det gamle huset også ble reist. Tradisjon og fornyelse hånd i hånd.  

Energidirektivet

På veien må jeg finne ut av hva det nye EU-direktivet om energieffektivisering betyr for meg som byggherre og huseier. Jeg prøver å få i stand en intervjuavtale med noen som bør ha et svar. Følg med!

60-tallets kjøkkeninnredning var tuftet på Frankfurterkjøkkenets prinsipper fra 1920-tallet. I tillegg var det solid. Deler av denne innredningen fra et rivningshus på Hamar skal gjenbrukes i Nordengen.

Excel?

Fører jeg regnskapet i et excelark? 

Nei da, her går det i sirlige kolonner og pene rader i en gammel kladdebok. Mat, transport, strøm, eiendomsskatt, forsikring osv. Gjennom hele året skal føre mine utgifter og inntekter. Det handler om å få en oversikt på hvor pengene går, etablere et bevisst forhold til forbruket mitt og eventuelt knipe inn der det trengs.

Skal jeg bygge, låne penger, må jeg ha kontroll. Stålkontroll.

Det gjelder å følge med på overskriftene, for folk blir det de leser. Og nå brer usikkerheten seg, også blant dem som ikke egentlig merker så mye.

Overskrifter

"Nå kommer smellen", skrev Dagens Næringsliv sist fredag på forsiden. Det mangler ikke på advarsler. "En husholdning med fem millioner kroner i boliggjeld, vil etter den varslede rentehevingen i mars måtte betale 7600 kroner mer på boliglånet hver måned." Eksempelet kalkulerte med nesten NOK 30 000 ut hver måned bare i lån. 

Ikke noe småtteri, med andre ord. Seniorøkonom Sara Midtgaard siteres på at "dette blir dyrt". For folk flest.

Lauritz Harbys pengeskrin. Det var i dette han oppbevarte alle raritetene sine.

Skrinet

Jeg kikker bort på bestefar Lauritz sitt pengeskrin. Han skal brukt det til å oppbevare myntsamlingen sin. Noen liebhaber kan han umulig ha vært, for skrinet ga ikke rom for systematikk eller forsvarlig håndtering av dyrgriper. I 1920-årenes Mesnalien tipper jeg samlingens hans først og fremst handlet om rariteter, om mynter som skilte seg ut i pungen og derfor havnet i skrinet. Far fortsatte på samme vis, mens jeg brøt tradisjonen og oppga samlerprosjektet. I stedet har jeg brukt skrinet som håndkasse på markeder vår, høst og opp under jul. Det var den gangen kontanter fremdeles var i daglig bruk.

Det gjelder å sko seg, også innendørs. Tøfler og raggsokker venter alle som kommer over dørstokken i Nordengen. Og slik skal det forbli.

Raggsokker og pledd

Vi er så vidt i gang med det nye året. Et år der nordmenn tar sine forbehold. I likhet med sine besteforeldre slukker folk lyset, henter frem raggsokkene og skrur ned temperaturen. Hjemme i leiligheten har alle radiatorene fått måler montert og i oppgangen er lyset avslått på dagtid. 

Den lille dingsen på radiatoren måler og sender varmeforbruket vårt til ett eller annet sted. Det virker disiplinerende.

Dyrtid

Dyrtid, sier folk og korser seg over strømprisene, over økte renter og dyrere mat. Jeg kjenner på den samme usikkerheten som tusenvis av andre nordmenn og priser meg lykkelig for ikke å bo i et hus med åpen løsning gjennom flere etasjer. Det var -23 på Hedemarken sist helg.

Tilbud

Tegningene fra Dingstad ligger og godgjør seg. Jeg sender ingen byggesøknad til kommunen før jeg har et budsjett som tar høyde for alle eventualiteter. Hver dag sender jeg ut forespørsel om kostnadsoverslag på de ulike delene av prosjektet. Brønnboring, anlegg av midlertidig avkjøring, graving, elektrisk anlegg, solcellepaneler etc. 

Når tallene etter hvert foreligger, går jeg tilbake til Dingstad for kommentarer og eventuelt justering av tegninger og ambisjoner. 

– Start for deg selv, sier jeg til unge mennesker, eller egentlig til alle som gidder å høre etter. – Det gir deg gylne øyeblikk som arbeidslivet ellers ikke tilbyr.

Natt og dag

Da jeg etablerte enkeltmannsforetaket Disen Kolonial i 2008 hadde jeg ikke vett til å være nervøs, jeg bare gjorde det. Sa opp to trygge jobber uten tanke for at dette kunne gå galt. 

Så, i 2011 så det riktig svart ut og en fyr sa til meg: – Du, ta det rolig. Kikk i bakspeilet! De fleste bekymringer kommer ikke. Bruk natten til å sove og vær våken om dagen, så går nok dette bra!

Og det var helt sant.