Hysj, huset sover!

Det er dette jeg søker. Langsomheten, renheten, roen og vinterdagens skumring. Nordengen ligger i dvale. Når jeg står på veien og ser ned på det, tenker jeg at jeg må fare stille frem.  

Tilbygget underordner seg det gamle huset. Tilbaketrukket og lavmælt gjemmer det seg bak syring og frukttrær. Sommerstid vil du knapt legge merke til det. 

Han har tenkt på alt

Arkitekt Dingstad sier det er gått to år siden vi startet samarbeidet og at det er på tide av vi sluttfører. Jeg er forsåvidt enig, men men mener at tiden har modnet prosjektet godt. Sammenligner jeg med de første tegningene vi laget, fremstår planene nå som helstøpte og gjennomtenkte.

Et hus som har stått i 170 år fortjener omtanke når det skal tilrettelegges for nye behov. Halvannet år med planlegging høres mye ut, men reduserer faren for overraskelser senere.

I langsomt tempo har Nordengen vært i støpeskjeen, og som Torill Løvstad i Molo Bygningsvernforretning sier om sitt prosjekt i Snertingdal: Dingstad har tenkt på alt.

Utskriftene flyter utover bordet. Egentlig er vi ferdig, bare små justeringer gjenstår.

Siste hånd på tegningene

Vi er straks klare med tegningene. Jeg har ikke flere kommentarer eller ønsker og Dingstad foreslår en siste gjennomgang.

Bogstadveien like før jul. En hektisk og sølete bygate med mennesker som småløper mellom sine ærend.

Bygater

Bogstadveien rett før jul. Den er et kaos av brøytekanter, travle mennesker, søle og feilparkerte biler. Trikkene kommer ikke frem, bilene kjører seg fast, jeg småløper for å rekke avtalen hos Dingstad kl. 16:00 på kontoret hans.

Det blir noen små justeringer, men ikke mange. Dingstad noterer i boken.

Utskrifter

Jeg rekker det. Så vidt. Og jeg er fremdeles tørr på beina når jeg ringer på dørklokken. På bordet venter de siste utskriftene. Store ark i A3-format med tegninger i snitt, plan og fasade. Det er ikke mange kommentarene jeg har. 

For mitt indre øye har jeg allerede flyttet inn og møblert hele tilbygget flere ganger. Jeg ser for meg de store vinduene mot sør og det blå lyset utenfor som kjennetegner denne årstiden. Sola gjemmer seg bak Rokoberget nå ved juletider.

De store vinduene mot sør skal gjøre vinterdagene lysere innendørs.

Lysfangeren

Det er derfor vindusflaten er så stor på kjøkkenet. Den skal fange dagslyset i den mørke årstiden. Kjøkkenet, som egentlig bare er en lang korridor, blir selve navlestrengen i det nye tilbygget Alt liv i huset vil berøre dette langstrakte rommet. 

En transportetappe, javel, men også et hyggelig, lyst og solfylt rom å oppholde seg i. Kjøkkenbenker, oppvaskkum, komfyr og andre nødvendigheter er plassert på hver side. 

Potteplantene trenger et sted å være om vinteren. 

Potteplanter

Dingstad spør om potteplantene mine. Jeg svarer at jeg allerede har planlagt dem plassert på en hylle mellom øvre og nedre vindusrekke. De største pottene kan jeg sette på kjøkkenbenken, resten høyere opp. Trenger de vann, bruker jeg gardintrapp. Alternativt kan jeg sette dem ned i det frostfrie kjellerrommet under kjøkkenet. Det blir på vel 12 kvadratmeter stort og skal romme både varmtvannsbereder og vaskemaskin.

– Sluk i gulvet, sier Dingstad. - Det blir sluk i gulvet. Jeg nikker. Sluk må til.

Kjellerrommet kommer rett under kjøkkenet og blir på rundt 12 kvadratmeter.

Kvadratmeter

Jeg spør om størrelsen på de ulike rommene. Til nå har jeg sett meg blind på tegningene uten å bry meg om målestokk. Totalt er vi oppe i 53 kvadratmeter. Eller var det 52? Det spiller mindre rolle. 

Jeg kikker på badeværelset. Med badekar blir rommet komprimert, omtrent som det jeg har i Oslo. Det er en effektiv utnyttelse av plassen. Blir jeg gammel og skral kan jeg lempe ut badekaret og få et romslig bad. Livløpsstandard. Bravo! Godt tenkt.

Visst tar badekaret plass, men det er verdt dine kvadratmeter i gull.

Kott

Dingstad  kommenterer kottene i det ovale rommet. Kleskott? Rotekott? Mange muligheter. Uansett, dette blir en musefri del av huset. 

Kott er en fin oppfinnelse. Større enn et skap med hyller til håndklær og sengetøy. Eller skjorter og gensere.

Alle som har erfaring med mus vet at et musefritt hus er en kostelig gave. Kottet til venstre blir på vel to kvadratmeter. Det til høyre litt større, neste tre kvadratmeter. Totalt fem kvadratmeter med hylleplass helt til taket. Det er mer enn nok. Kottet er som spiskammeret, en underkjent oppfinnelse. I stedet for uoversiktlige skap, kan du innrede med enkle hyller som gir oversikt. 

Gamle hus har ofte kott. Og spiskammer. 

Kjellertrappen går ned under spiskammeret og stjeler litt plass, men Dingstad foreslår en terrassert hylleløsning.

Til glass og hermetikk

Det siste, spiskammeret altså, blir lite, sier Dingstad,  og det vil formes av kjellertrappen som går ned fra det ovale rommet under spiskammeret. Veggen vil skråne mot trappen, men kan utstyres med hyller, omtrent som en blomstertrapp. Hyller til syltetøyglass og hermetikk. 

Spiskammeret har hatt en ulykkelig skjebne i norsk boligarkitektur. Det er et praktisk lite rom som gjør det mulig å holde kjøkkenbenken ryddig. Dette eksemplet finnes på Norsk Folkemuseum.

Gulv?

Dingstad spør meg også om gulvet i det ovale rommet. Har jeg tenkt på det? Jeg rister på hodet. Jeg har slett ikke tenkt. 

Han løfter frem den italienske arkitekten Francesco Borromini (1599-1667) igjen og viser meg et fotografi av gulvet i Chiesa di Sant'Ivo alla Sapienza i Roma. Vi er tilbake i barokken, til 1600-tallets frodighet og livsglede. Noen vil huske at Borromini allerede er til stede i dette rommet. 

Les: Borromini i Rokoberget

Jeg ser skeptisk bort på ham. Er ikke dette veldig langt fra Rokoberget? Både i tid, avstand og økonomiske forutsetninger? Dingstad rister på hodet. 

Borrominis kirkegulv i Roma. I Norge var det ikke så mye marmor. Derfor ble slike gulv dekormalt i stedet. Den tredje muligheten er å produsere flisene i et hardt treslag. Jeg grunner på det. Foto: Geir Dingstad.

Borromini

Han snakker overbevisende. Det geniale med dette gulvet er at alle marmorflisene har samme form og størrelse. Det blir egentlig som å legge et parkettgulv. I Rokoberget kan det produseres i ask, et hardt og fint treslag. 

Det kan bli et oppsiktsvekkende gulv, det eneste i sitt slag. Det ville være prikken over i'en, en hyllest til hjemmelivet og håndverket. Et tofarget gulv lagt i et mønster. 

Hvordan bygge et ovalt rom? Her ser du Dingstads mål og tegninger.

Hvor mange har det?

Dingstad trekker frem utskriften som viser formelen bak det ovale rommet. Jeg henger ikke helt med i forklaringen hans, men en trenet snekker vil begripe dette med en gang. Jeg sier jeg skal tenke på det med gulvet i parkettmønster, men leker allerede med tanken. Ovalt rom og Borromini på gulvet. Hvor mange har det? 

Fliser er ikke bare fliser. Skal jeg ha det, i så fall hvor og hvilken type?

Gulvbord eller fliser?

De andre gulvene? Har jeg tenkt på dem? Jeg har jo ikke det. Det er lett å tenke tregulv og varmekabler i kjøkken. Fliser på badet. Jeg får flakkende øyne.

Han tror at varmekabler i kjøkkengulvet vil være overflødig når jeg har kjeller under og god isolasjon. Penger spart, tenker jeg og lytter gjerne på det øret. Vi fortsetter til grunnmuren.

Det gamle huset i Nordengen står støtt på sin gamle grunnmur. Hvordan skal den nye grunnmuren se ut? Forblendet med stein eller pusset, sier Dingstad. Enda mer å tenke på.

Ringmur

– Ikke Jackon Tehermomur, sier Dingstad. Jeg vet ikke hva han snakker om og googler hjemmesiden deres nå når jeg skriver. Mange godord, leser jeg, men intuitivt er jeg skeptisk. Når jeg klikker på bildene synes jeg det ser ut som legoklosser. 

Gamlehuset i Nordengen er reist med metertykke natursteinsmurer. Skal da mitt bidrag til historien eventuelt være dette? Den eldste kjellermuren har stått støtt i 170 år. Vil Jacon vare like lenge? Dingstad anbefaler meg natursteinsmur eller tradisjonelt pusset murverk. 

Jeg googler Leca også og ser at de har eksistert i 50 år. Pusset Leca? Leca forblendet med naturstein? Mange muligheter. Jeg får grave dypere i dette etter hvert. Det må se fint ut. En kjellermur må være solid og harmonere med huset den bærer.

– Husk å presisere hva du vil ha når du kontakter murmesteren, sier Dingstad. Jeg noterer "presisere" i kommentarfeltet på tegningen.   

Plastrør er vanlig, men ikke særlig fine å se på. Dessuten er de umulige å holde rene over tid. Jeg vil ha synlig røropplegg på bad og kjøkken for å fange opp eventuelle lekkasjer raskt. Men hva er alternativet til hvit plast?

Hvit plast?

Vi diskuterer tilgang til loftet over det ovale rommet også. Og synlig røropplegg på bad og kjøkken. 

– Ikke vannlås i hvit plast, sier Dingstad. I det er vi helt på linje. 

Vann- og avløpsløsning? Jeg rister på hodet og svarer at jeg ikke ha begynt å tenke på det enda. 

U-verdi

Vi er straks klare for neste runde. Dingstad retter opp det siste på tegningene, deretter må U-verdi beregnes for tilbygget. Jeg har en ingeniør på hånden for dette. Deretter besørger Dingstad søknaden til kommunen.

Et sted må en begynne. For meg ble det takstein. 

Hysj!

Sover Nordengen? Neida, huset slumrer seg gjennom vinteren, men egentlig skjer det noe hele tiden.