Tegningene har kommet

"Hei Sjur, her følger tegninger; planer, snitt og fasader", skrev arkitekt Dingstad. Det var mandag 31. oktober.

Milepæl

Litt uvirkelig er det. En ting er å ha det i hodet, men å se huset tegnet ut, det er liksom noe helt annet. Jeg kaller det en milepæl og har allerede begynt fargelegge rommene for mitt indre øye. 

Ni vedlegg

E-posten inneholdt ni vedlegg. Jeg står midt oppi produksjonen av AqauaVITs julenummer og bladde meg derfor raskt gjennom tegningene uten å kommentere dem til å begynne med. 

Men nå, ja, nå har de sunket inn, en for en. I går tok jeg meg en morgentur rundt huset med kamera. Plasserte meg i badekarets sted for å se utsikten gjennom det tenkte vinduet der og la meg i den imaginære sengen for å sjekke hvordan det hele tok seg ut fra den. Dessuten sjekket jeg utsikten fra kjøkkenvinduene.

Fasade mot sørvest med et lite overbygg (loggia) til høyre. 

Detaljert med materialvalg

Dingstad har tegnet tilbygget med yttervegger som produseres ferdig hos TEWO i Hurdal. Etter montering kles de med perlestaffpanel utvendig. 

Les mer om modulveggene her.

Det legges opp til gjenbruk av gamle vinduer og dører og det blir enkeltkrummet teglstein på taket. Bra, dette går veien.

Omtrent slik blir utsikten fra kjøkkenbenken en høstmorgen som dette. Overlever epletreet? Jeg håper det. Jeg ser allerede for med fuglebrettet med et yrende liv og epleblomstringen i slutten av mai.

Solfangeren

Umiddelbart likte jeg fasaden mot sørvest best. Seks vinduer, 12 fag i to høyder. Det er de vinduene jeg skrev om i forrige innlegg.

Les om gjenbruk av gamle vinduer her.

Sett utenfra kan det minne om et kunstneratelier fra århundreskiftet, men bak gjemmer det seg et kjøkken. Et solrikt kjøkken med brede vindusposter. Vinterstid skal de romme hele bestanden av pelargonier i vinteropplag. I areal blir rommet effektivt, ikke mer enn 2,6 meter bredt, men nesten ni meter langt (om vi tar  med gangarealet på hver side). 

Vindusveggen er trukket litt ut slik at benkene ikke blir stående inn i rommet. I tillegg ser det fint ut utenfra. Tallene er mine skriblinger.

Lyst og luftig

Takhøyden og lyset vil likevel gjøre at det oppleves som luftig, men ikke minst lyst, også vinterstid når sola gjemmer seg bak åsen. Det er satt av plass til en vedkomfyr og rommet har ellers rikelig med benker- og skap. Lengst mot øst blir det utgang til en hellelagt terrasse hvor Dingstad også har tegnet inn en liten loggia. Det høres fint ut, men det er bare en overbygget uteplass med plass til vedlager vinterstid.

Etter befaringen sendte Agnethe Jovall et eksempel på hvordan vi også kunne tenke rundt dette med glassveranda. Her har en valgt et moderne uttrykk, men ideen med en solfangervegg er gammel nok.

Sørveggen blir som en hyllest til solen og kan minne om de gamle orangeriene, slik vi kjenner dem fra 1700-og 1800-tallet. Den som første gang lanserte ideen om dette var antikvar Agnethe Jovall i fylkeskommunen. Det skjedde etter en befaring i 2021. Inngangen startet med min begeistring for kunstnerboligenes glassverandaer. 

Les også om Hulda og Arne Garborgs glassveranda her.

Etter møtet kom et svensk eksempel hun hadde sett tikkende inn på telefonen. Det var den svenske bygningsvernentusiasten Erika Åbergs hus. Siden har denne fasaden fulgt prosjektet i Nordengen i litt forskjellige utgaver.

På rekke og rad

Dette blir ikke et spisekjøkken. Sommerstid er det verandaene eller lysthuset som gjelder, vinterstid finnes det muligheter ellers i huset. Vil vi likevel sitte på kjøkkenet, kan vi ta plass på rekke og rad langs vindusbenken og glane ut på fuglebrettet.  Er det mer å si? Ja, at vindusveggen er trukket ut slik at kjøkkenbenken ikke stikker inn i rommet. Det gir uhindret passasje og et bedre rom. Allerede nå ser jeg for meg at dette blir et elsket sted å være.

Jeg vet at mor straks hadde spurt: Hvem skal pusse de vinduene der? 

Badet ligger vegg-i-vegg med kjøkkenet og har vindu i sittehøyde fra badekaret.

Badet

Badet ser romslig ut og får utsikt fra badekaret. Også dette har vært en kjepphest. Hva jeg kommer til å se? Egentlig ikke så mye. Det blir mye vær og mye trær. Ofte er det fra dette holdet at vinden og nedbøren kommer og på en gråværsdag som i dag, kan selv tåkehavet by på opplevelser. Dingstad har funnet plass til et dusjavlukke og en servant også. Og klosett uten at det ser trangt ut.

Her omtrent, tenkte jeg. Her omtrent kommer badekaret til å stå. Hva jeg ser? På en dag som denne, ikke mye. I klarvær langt mer,  gjennom heggen og over skogen.

Kransekakeformer

På motsatt side av badet, mot øst, blir det et lite spiskammers. Ideelt sett burde det ha ligget mot nord av hensyn til temperaturen, men jeg kan ikke få alt. Uansett, det skal ikke erstatte kjøleskapet, men snarere være et lager for kjøkkentøy og tørrvarer. Bestemor hadde spiskammer, det vendte også mot øst og hadde et lite vindu med fluenetting som sto åpent hele sommeren. Det var en emmen lukt der inne og hyller fra gulv til tak. Det var praktisk. Det var der kransekakeformene hennes hang på veggen.

Spiskammeret blir liggende mot øst over kjellertrappa. Et lite vindu gir luft og lys inn.

Noen trinn ned

Fra kjøkkenet kan jeg enten gå inn i gamlehusets stue eller ned mot vinterrommet. En liten gang, ikke større enn et vindfang, fører frem til noen trappetrinn. En, to tre, så befinner jeg meg på et lavere plan i huset. Gjør jeg  derimot en liten stopp her oppe og fester blikket rett frem, vil blikket se tvers gjennom rommet og ut på skogen gjennom dørene i gavlveggen. I dem er det glass i øvre del.

Loft, det blir det også. Ikke til rot, men til alt som ikke er i daglig bruk.

Og utenfor? Ja, der bølger enga seg nedover til den treffer skogkanten med de store ospetrærne. Hever du blikket ser du åskammene langs Glomma nord for Elverum.

Tilbygget sett nedenfra. Til høyre stikker karnappet med sengen ut. Dørene i gavlveggen har glass i øvre del. Veggene er kledd med umalt perlestaff i tre ulike bredder.

Ovalt

Som i de gamle kunstnerboligene kan dette oppholdsrommet kanskje oppleves som mørkt på en sommerdag, selv når dørene i gavlen står oppe og inviterer skogen inn. Det finnes ikke vinduer på østveggen i dette rommet, men sengekarnappet mot nordøst vil få fem fag. Det er slett ikke lite, men dersom jeg velger de av vindusfagene som har mest grønt glass i seg, vil det spille inn på lysforholdene. 

Dette blir selve hulen vinterstid. Et sted å sove, spise, prate og fyre. Ovale rom gir en helt annen fornemmelse enn rektangulære eller kvadratiske værelser. 

Sannheten er at jeg aner ikke hvor mye lys det blir. Mens jeg studerer tegningene, noterer jeg ned at dette er noe jeg må nevne for Dingstad. 

Karnappet skal være mitt sengekammer om vinteren. Fra sengen skal jeg se tvers over rommet mot et ildsted der flammene slikker i seg veden og sprer varme. Forstår jeg tegningene rett blir takhøyden her inne 3,2 meter. Det gir luft til drømmene.

Kottene blir liggende på  hver side av døren i gavlveggen.

I hjørnet mot nordøst og nordvest blir det kott. Jeg liker kott bedre enn skapt. Et kott med hyller er oversiktlig og lett å forholde seg til. Et skap er i min verden bare et kaos av ustrøkne skjorter, sokker og gensere.

Mot sørøst blir det også en dør og bak den vil det gjemme seg en trapp ned til et teknisk rom i kjelleren. Den går ned bak og under spiskammeret.

Jaja, ikke så mye å se på en dag som denne, men i klarvær vil jeg ser over tretoppene og nesten bort i Strandbygda, nord for Elverum. Rognebærtreet som fyller hele bildet må ofres.

Over dette  rommet vil det bli et loft som på sitt høyeste er rundt 170 cm. Loft er underkjent i våre dager. Selv vokste jeg opp i et 60-tallshus med flatt tak. Flate tak gir ingen rom for livsglede.

Loftet blir lagerplass. Jeg må spørre Dingstad hvordan jeg skal komme meg opp dit, men jeg ser for meg loftslem og stige fra kjøkkenet.

Byggetomten sett nede fra hagen. Jeg må ofre noen trær og litt matjord, men jeg får tifoldig i bytte.

Er alt klappet og klart?

Ikke på langt nær. Hva skal ting koste og hva kan jeg selv gjøre? Trenger jeg en byggeleder? Hva tenker jeg rundt vann og avløp? Hva tenker kommunen? Og så er det integrert solcellepanel i yttertaket mot øst, men ikke minst, finansiering. Det er på tide å starte budsjettarbeidet.