Husets øyne

Det er det de kalles - vinduene i et hus. Husets øyne.

Er det for sterkt å si at jeg overfor arkitekt Dingstad har insistert på å bruke opp igjen gamle vinduer i det nye tilbygget? 

Selvfølgelig kan jeg bestille nye, men tanken på gjenbruk besnærer meg. Jeg liker kvalitetene som kan gjemme seg i et gammelt vindu, ikke minst håndverket som gjennomsyrer hver eneste ramme, en haspe eller en stormkrok. 

Vinduene jeg snakker om er 200 år gamle og har stått lagret siden 1950-tallet. Dingstad mener også at de vil tilføre hele bygget en ekstra opplevelsesverdi.

Et ganske representativt vindusfag.

Personligheter

Hva slags kvaliteter er det jeg er så opptatt av, lurer du kanskje? 

Etter min mening er gamle vinduer for personligheter å regne. Rammene selvfølgelig, men først og fremst glasset. Rutene kan være fulle av feil og ofte har de forurensninger i glassmassen som har (mis)farget dem.  

Vindusrammene har treplugger i sammenføyningene. Noen av dem er på vei ut, slik som her.

Mange rammer, ingen karmer

Det var en lørdag morgen ganske nylig at jeg ga meg i kast med dem. Ingen av karmene fulgte med. Det visste jeg jo, så noen stor skuffelse var det ikke. De må altså bestilles nye. Det jeg imidlertid har er nyere varevinduer som kommer fra samme sted. Disse kommenterer jeg ikke ytterligere i denne omgang utover at de har varierende ruteinndeling, men ellers ser ut til å passe yttervinduene godt.

Alle rammene har smidde hjørnejern.

Høyde og bredde

– Jeg trenger målene på dem, sa Dingstad. Det var slik dette egentlig begynte. Jeg ante ikke noe om målene før det og måtte derfor til pers. Jeg visste heller ikke som mye om tilstanden på dem. 

Når det kom til stykket, visste jeg i det hele tatt temmelig lite om dem. Derfor var det lurt  å gjøre denne vurderingen selv. Det er slik jeg blir kjent med vinduene og får en slags følelse av kontroll.

Du trenger ikke all verdens utstyr for å gjøre en enkel tilstandsvurdering.

Det du trenger

Alle vindusfagene ble plukket frem, vurdert og beskrevet ett for ett. På forhånd hadde jeg laget meg et enkelt skjema på pc'n. Jeg rigget meg til med bord, stol, pc, fotoapparat, tommestokk, tusj, tegnestifter og merkelapper. 

Fiks ferdig

I løpet av noen timer hadde jeg plutselig skrevet en fiks ferdig tilstandsrapport for 26 vindusfag. Det betyr at jeg nå har god oversikt når jeg skal til med å budsjettere kostnadene ved å sette dem i stand. 

Kittet ser ut til å sitte løst, så kanskje kommer dette arbeidet til å gå raskere enn jeg har tenkt.

Fra Hedemarken

Dessuten kan jeg stipulere verdien av min egen innsats (om jeg skal gjøre alt eller deler av arbeidet selv). Vinduene, bare for å ha sagt det, stammer trolig fra tiårene rundt år 1800 og kommer fra en gårdsbygning på Hedemarken.

Om det er aldersforskjell på rutene, vet jeg ikke, men forskjellene i farge er markante.

Det singlet i glass

Jeg husker ennå den dagen jeg hentet dem. Jeg fikk en telefon fra en gårdbruker i Ringsaker: Ville jeg ha dem, måtte jeg hente dem med en gang. Det hastet, kontaineren sto der allerede og ventet. Jeg fikk leid meg en varebil i full fart og fylte den med vinduene. 

Kanskje var singlingen jeg hørte fra lasterommet når jeg kjørte nedover den hullete gårdsveien innbilt, men jeg husker fremdeles fornemmelsen av at dette muligens var spilt arbeid. Frykten for knuste ruter viste seg imidlertid å være betydelig overdrevet i etterkant. Men nå foregriper jeg historien her. 

Hver ramme ble nummerert og målene skrevet på en lapp som skal følge det videre i prosessen.

Grunne kittfalser

Denne morgenen hentet jeg ut fag for fag, børstet støvet dem og målte deretter høyde og bredde.  Alle sammen var rundt 137 cm høye og 59 cm brede. Det kunne variere med en halv centimeter mer eller mindre. 

I tillegg skrev jeg ned opplysninger om de var hengslet eller ikke. Eventuelle råteskader ble også notert. En gjennomgående kommentar var dessuten at kittfalsene er grunne. Det er knapt nok plass til kitt over glasset. 

Visst er det knust ruter, slik som dette, men samlet sett var det ikke så ille.

Om de er opprinnelig grunne eller slitt av vær og vind, er ikke så lett å avgjøre. 

Knust og sprukket glass

Var det knust eller sprukket glass, ble også dette skrevet ned med antall og plassering. Til slutt kommenterte jeg om glassrutene var klare eller grønne. Grønne glass går for å være eldre og kanskje også finere, sett med vår tids øyne. 

Rammene er lite malt og bærer preg av vær og vind.

Grønt eller klart

Hva tenker jeg om grønt glass i stedet for klart? 

Jeg vet ikke helt. I sovekarnappet og på badet kan det fungere bra, tror jeg, men i vindusveggen mot sør? Jeg må tenke over det. Høre med Dingstad om hva han tror om saken. 

Karnappet til høyre på tegningen er avsett til seng vinterstid. Da gjør det ikke noe at rutene er grønne.

Tørkesprekker

Tilstanden på rammene viste seg å være overraskende bra. Noe av treverket i rammene er tørt, stedvis med tørkesprekker, men lite råte ble dokumentert. I sammenføyningene har rammene treplugger og sprossene er håndhøvlet. 

Varevinduene er av forskjellige typer, men harmonerer i størrelse med yttervinduene.

Saktevokst virke

Et utrenet øye ville sikkert betakke seg for vindusrammene uansett, det er så, men da skal jeg fortelle deg følgende: Jeg brukte tegnestifter til å feste lappene med nummer og mål. Enkelte av dem måtte gi tapt i møtet med trevirket, så hardt er det. 

Grete og Harald borti Grønsvea er snart i mål med sin vindusrestaurering.

Medtatt, men ikke dårlig

Selv om rammen ved første øyekast kunne se medtatt ut, gjemmer det seg en kvalitet under den krakelerte malingen vi i dag har vanskeligheter med å oppdrive. Og hva skulle det ha kostet å produsere vinduer i denne kvaliteten med munnblåst glass? 

Enkelte rammer var så harde i treverket at tegnestiftene bøyde av.

Kurs i vindusrestaurering

Hva må gjøres med dem?

Ikke spør. Jeg har allerede meldt meg på et vindusrestaureringskurs i Melhus til våren, selv om jeg har erfaring fra forrige runde med vinduer i gamlehuset.  

Stormkrokene er smidd.

Strengt tatt burde jeg ha startet med en gang. Alle vindusfagene må restaureres og det kommer til å ta tid. Harald og Grete, som har restaurert alle vinduene borti Grønsvea, regner mellom 15 og 20 arbeidstimer per fag. 

Les også Grønsvea

Deres vinduer har seks ruter i hvert fag. Basert på deres erfaring vil det si et sted mellom mellom 300 og 400 timer i egeninnsats foran meg om jeg skal gjøre det selv.

Detalj av en vindushaspe.

Til pers

Hva kommer arbeidet til å bestå i? 

Vel, først må glassrutene nummereres og tas ut av vindusrammene. Hvert fag er allerede fotografert og og gitt et hovednummer slik at jeg hele tiden har kontroll på dem. 

Rammene må deretter renses for gammel kitt, knuste ruter skal erstattes med nytt, munnblåst glass.  Eventuelt råteskadet virke skal erstattes med nytt virke i tilsvarende kvalitet. Hjørnejernene må trolig også demonteres, gammel maling fjernes før rustbehandling og ny montering. Alle kittfalsene trenger et strøk kvistlakk før rutene kittes inn igjen og rammene males tre strøk.

Det er ikke bare mine kittfalser som er grunne. Her et detaljfoto av et vindu på Hedmarksmuseet, Hamar.

Varmelekkasje

Foreløpig har jeg bare snakket om yttervinduene, men hvordan forholder jeg meg til varevinduene? 

Enkle, gamle vinduer som dette lekker varme, ingen tvil om det. Derfor må jeg finne avbøtende tiltak som både jeg og huset kan leve med. Derfor er ikke temaet vinduer i Nordengen på langt nær uttømt. Derfor skal jeg ta en tur til Drammen og se på et prosjekt der, deretter en tur på verkstedet til Thomas for å høre med ham om også varevinduene mine kan gjenbrukes på nytt.