Vegger som varmer

– Sett kryss ved alle veggene dere kan levere, sier jeg. 

Haakon Lunde retter på brillene, tar kulepennen fatt og krysser av for ytterveggene. Alle sammen, bortsett fra vindusveggen mot sør og sovekarnappet mot nordvest. 

Jeg legger tegningene utover bordet og forklarer kjapt hvordan vi har tenkt tilbygget. Det ovale rommet er sentralt i byggeplanene.

Det ovale rommet

– Hva med innerveggene som krummer seg og skal gjøre rommet ovalt? Han rister på hodet, bare rette vegger derfra. Snekkerne får ordne med dem. 

Men var det der vi startet møtet vårt? Niks.

Haakon Lunde.

Tomme haller

Jeg har tidligere besøkt Løten Bygdesag i samme ærend som jeg nå er her. Den gangen handlet det om slippslaft som også er en form for elementbygg.  Les mer om  slipplaft her.

Vi rusler gjennom fabrikkhallene hos TEWO i Hurdal. TEWO er produktnavnet, men også en forkortelse for Termowood. 

Det er stille der. Vi følger gangen i produksjonen fra materialene kommer inn fra sagbruket ved siden av, til modulene er ferdig pakket og klare til levering og montering. 

– Automatisk produksjonslinje, forklarer han. Sju karer er alt som skal til for å produsere TEWO-modulene.

Det er stille i fabrikkhallene denne dagen, men ellers har sju karer sitt arbeid her.

– Vedlikehold på hele produksjonslinja, fortsetter Lunde om stillheten i bygget. Det er lyse lokaler som minner lite om de forestillingene jeg har om en fabrikk i våre dager. 

For et bygg!

Når du har passert Hurdal Verk og fortsetter mot Flaen Sag og Høvleri, dukker industrianlegget deres opp borte i skogkanten. Det er pent. Det minner nesten om et moderne kirkebygg der det strekker seg langsetter åkerreina. 

Jeg løper rundt hushjørnet og fotograferer fasaden. Det er noe helt annet enn blikkboksene som skyter opp alle steder.

Det er noe av det første jeg sier til ham når han kommer meg i møte i resepsjonen. 

– For et pent bygg dere har reist dere, sier jeg og kan heller ikke dy meg for å kommentere næringsparken som vokser frem langs E6 ved avkjøringen til Hurdal. Den er bare trist.

I innledende runde får jeg også vite at Haakon Lunde selv har bodd i Løten tidligere. Jeg er i gode hender.  

– Veggen til høyre kan vi fint levere, sier Lunde. 

Arkitekt Dingstads begeistring

Det var egentlig arkitekt Dingstad som tipset meg om TEWO. Det kan være et alternativ til bindingsverk og laftevegg. Han har tidligere tegnet en enebolig med dette systemet. Etter besøket i Hurdal er også jeg litt frelst.

Hvorfor? 

Lunde viser en kort film om produksjonen. Slik kan elementene se ut når de går fra fabrikken. 

Fordi TEWO med mitt ringe husbyggerblikk fremstår som en moderne, effektiv, miljøvennlig og solid måte å reise et tilbygg på. Som en laftekasse kan modulene demonteres og brukes på nytt et annet sted senere. Vel å merke om de har vært skjermet for vannlekkasjer. 

Men Lunde sier mer på vår vandring gjennom produksjonen, så les videre:

Lunde stryker over veggen for å vise hvor silkemyk overflaten kjennes ut.

Tørre fakta

– Som med treverk ellers må du ha i mente at det gulner, derfor må du etterbehandle det på den måten du selv ønsker. Hver modul er 20 cm bred, veier ca 25 kilo og en modul kan være inntil 3,6 meter høy. Gjerne kortere, men ikke lenger. Vil du bygge høyere enn dette, monterer vi en horisontal svill, maken til den som modulene hviler på i bunn og bygger videre i den høyden du ønsker. Han peker på skinnen. 

Nærbilde av veggelementer. Hver modul har treflater på hver side og isolasjon i midten.

– Det virker veldig enkelt dette her, sier jeg. 

Lunde nikker og sier at modulene føyes sammen ved å bruke stropper eller jekker. Ganske enkelt og ikke mer enn at en mann enkelt kan bære en modul på plass.

Elementene settes på en svill.

Hver modul har treflater på hver side og isolasjon i midten. Den ser ut som en sandwich. Ytterveggene leveres i flere tykkelser, men som regel i tykkelsene 250 mm, 280 mm eller 330 mm. Innervegger kan være fra 130 mm og oppover.  

I resepsjonen er det montert en utstillingsvegg som viser prinsippene i konstruksjonen. 

Jeg noterer og setter et spørsmålstegn ved tykkelsen. Vil det være et poeng for meg å velge den kraftigste varianten til ytterveggene? Jo mindre varmetapet er fra veggene, jo bedre blir totalsummen for bygget.

Tre sjikt med granbord krysslimes under høyt trykk.

Ikke plast

– Vi bruker heller ikke plast. Våre vegger puster. 

"Godt poeng", skriver jeg lenger ned i margen. Null plast. I tillegg kan jeg velge mellom trefiberisolasjon fra Hunton på Gjøvik eller steinull. 

Les mer om trefiberisolasjon.

Steinulla har litt bedre isolasjonsevne enn trefiberisolasjonen, men jeg har allerede god erfaring med trefiber og sier at det er nok det jeg vil ha. Han nikker.

Fra produksjonen

Uker eller måneder?

Vi studerer eksempelveggen ute i resepsjonen. 

– Det er rundt åtte ukers bestillingstid, sier han, men jeg bedyrer at dette har ingen hast. Om det skulle knipe, kan de levere på én uke, sier han også. Men det kniper ikke. Tilbygget mitt er fremdeles bare skisset opp, ikke tegnet. Jeg legger inn et godt ord for fordelen ved ikke å forhaste seg.

Trefiberisolasjon fra Hunton brukte vi også når gamlehuset i Nordengen ble etterisolert. Det har fungert bra.

Leverer ikke til privatfolk

– Vær oppmerksom på at vi ikke leverer direkte til privatfolk.

Det sa han på telefonen også, men gjentar det vel for sikkerhets skyld. Det er byggmesteren som må bestille dette for levering til meg. Det TEWO trenger er arkitektens målsatte tegninger som de tegner om i forhold til målesystemet som modulene operer innenfor. Jeg må være forberedt på at vindus- og døråpninger kan flytte seg noen centimeter i forhold til Dingstads originaltegninger, men jeg er heldig, sier han. Jo tidligere de kommer inn i byggeprosessen, jo bedre kan de tilpasse modulene. 

Lunde regner på U-verdiene. 

U-verdi

Jeg har omsider vendt meg til begrepet "U-verdi". Det er en måleenhet som angir hvor god isolasjonsevnen er i et materiale eller en bygningsdel. 1700-tallsvinduene som jeg ønsker å bruke på nytt har i utgangspunktet en elendig U-verdi. Da gamle dørene er muligens noe bedre, men like fullt langt fra kravene i byggeforskriften Tek17. Den operer med følgende tall på det maksimale varmetapet: Tak 0,13, gulv 0,10 og yttervegger 0,18. 

Dingstad sier at gulv og tak ikke er noe problem, men ytterveggene?

Detaljfoto som viser hvordan modulene monteres på svillen.

Hva så med veggene?

Haakon Lunde legger frem en tabell som viser U-verdien til de ulike modultykkelsene. Velger jeg den normale  tykkelsen, altså 250 mm, viser TEWOs beregninger at vi oppnår en U-verdi på 0,19. Øker jeg tykkelsen til det maksimale 330 mm, faller den til 0,14. Konklusjonen er at jeg får vegger som er mer enn bra nok i forhold til kravene i Tek17. I tillegg får jeg brede vindusposter.

Vet jeg alt jeg trenger å vite om TEWO nå? Niks.

System av norsk opprinnelse

Produksjonen starter med massivtreplatene som vi lager her på fabrikken. Tre sjikt med granbord krysslimes sammen under stort trykk. Det gjør dem stabile og skaper en dampbrems. Vi kikker inn i maskinen hvor dette skjer. Ved siden av ligger det en plate hvor jeg tydelig ser at det midterste sjiktet er lagt på tvers av under- og overside. 

– Dette byggsystemet er norsk patentert oppfinnelse, sier han. 

– Oppfunnet av en mann som heter Leif Nettun. 

Også det noterer jeg.

– Dette er et fleksibelt system, sier Lunde. 

– Hold den opp, sier jeg. Så knipser jeg et foto av en dybel til glede for dem som aldri har hørt om dette tidligere.

– Med dette systemet kan du redusere byggetiden din vesentlig, det er enkelt å montere og innsiden leveres ferdig pusset. Utvendig må du selvfølgelig legge en vindsperre, lekte og panele. Vi bruker bare gran i modulene, bortsett fra i dyblene som holder veggskivene sammen. De er i bøk.

Er TEWO det grønne svaret? I alle fall er både arkitekt Dingstad og jeg begeistrert systemet.

Hvem faller for fristelsen?

Han smiler når jeg spør hvem som bygger privatboliger med moduler fra dem. 

– Den grønne generasjonen, svarer han. 

Folk som meg, tenker jeg. Folk som fnyser av glassvatt og plast, som vil ha naturmaterialer og hus som puster. Det er folk som ønsker seg hus med særpreg. 

Jeg ler det litt hele bort. 

Klar, ferdig, gå?

Er nå alt klappert og klart for uttegning og bygging? Niks. Neste prosjekt er hvordan jeg skal gå videre med gjenbruk av gamle vinduer og dører.