Forhåndskonferansen

Representerer byggeprosjektet i Nordengen et stykke nybrottsarbeid? Jeg setter et spørsmålstegn bak. 

Planene følger jo bare en gammel tradisjon om gjenbruk av enkeltelementer i en bygning som ellers er ny. På Staur i Stange for eksempel, er det karslige inngangspartiet fra den nedbrente hovedbygningen (bygningen brant i 1950) gjenbrukt i det nye våningshuset fra 1952. 

Geir Dingstad forklarer plantegningen og hvordan vi har tenkt det hele.

Men nå? Dagens byggeforskrifter setter strenge krav, ikke minst når det gjelder isolasjon. En ting er å gjøre noe med et hus som allerede står der. Gjenbruk av materialer, dører og vinduer i et nytt hus er noe helt annet. 

Vi er mange som gjerne vil og det er også noen som gjør det, men som Ketil Kjenseth (V) sa i et intervju med Kristine Nore (Omtre) i desember 2021: Lover og forskrifter må harmoniseres om vi virkelig ønsker et volum på gjenbruk av materialer i byggebransjen.

Ute på gårdsplassen

– Hvor er vi nå? 

Jeg skottet bort på Dingstad etter møtet på Tingberg (kommunehuset i Løten) på onsdag. Vi hadde lagt frem skissene og luftet tankene om gjenbruk av vinduer og dører i detnye tilbygget i Nordengen. Det er stort sett det vi snakker om, vinduer og dører. 

Jeg innledet møtet med å presentere eiendommen og bygningens historie frem til våre dager.

Retningslinjer

Kommunen sier selv at de savner retningslinjer i slike saker, akkurat slik Kjenseth og Nore var inne på. Onsdagens møte hadde derfor til hensikt å avklare hvilket spillerom som finnes innenfor det eksisterende regelverket.

Utsnittet viser tilbyggets plassering på tomta og i forhold til gamlehuset.

Det gode og det beste

Som skrevet utallige ganger tidligere, Nordengen er registrert SEFRAK og i kommunens kulturminneplan og intensjonen med tilbygget er å samle de nye funksjonene, slik som bad og kjøkken, i et nytt tilbygg mot øst. Dette gjøres for å skjerme gamlehuset fra inngrep det ikke er tilrettelagt for. 

Kan det gode likevel bli det bestes fiende?

Møtebordet på onsdag. Fra venstre: Agnethe Jovall, fra fylkeskommunen, Kristin Ødegård Bryhn og Trine Jensen fra Løten kommune.

Rundt bordet

Fra kommunen møtte plansjef Kristin Ødegård Bryhn og byggesaksbehandler Trine Jensen. I tillegg kom seniorrådgiver Agnethe Jovall fra Innlandet fylkeskommune, samt arkitekt Dingstad og jeg selv.

Til møtet hadde Dingstad laget perspektivskisser av gamlehuset med tilbygg sett nedenfra og fra veien. Med ett har tilbygget materialsert seg.

– Bare skisser, poengterte han i går, men tegningene gir likevel liflige bilder på netthinnen om hvordan dette kan bli.

Kristin Ødegård Bryhn er plansjef i Løten kommune.

 Vinduer mot sør

Mot sør er det lagt inn rikelig med vinduer. Vinduer i to høyder. Det blir en vegg som kan minne om de gamle orangeriene, slik vi kjenner dem både her til lands og fra utlandet. Bak vinduene er det tenkt kjøkken. Et lyst og hyggelig kjøkken, kan det bli. 

Mot sør foreslår Dingstad en vindusvegg med vinduer i to høyder. Det gir rikelig med sol, men også varme. Ingen tradisjonell glassveranda, men noe som er langt mer eksotisk.

Også i den årstiden hvor det ellers kan være sparsomt med dagslys vil det duge. Huset ligger i en nordvendt helling og det betyr at solen forsvinner fra midten av november til ut i februar. Med denne løsningen vil jeg få solen inn av vinduene tidligere, kanskje så mye som en uke før.

Så hva er problemet da med all denne herligheten?

De gamle vindusfagene har ventet på ny bruk i mer enn 70 år. Kanskje er det nå de igjen skal få slippe sollyset inn.

Hva slag?

Vinduene. Jeg har fine 1700-talls vindusrammer med åtte ruter i hvert fag på lager. Opprinnelig kommer de fra et våningshus her på Hedemarken, men ble plukket ut av bygningen allerede på 1950-tallet. Siden har de stått på en låve og ventet på en ny vår. Glasset er sjarmerende uperfekt med bobler og grønnskjær. Det gir dem karakter. Og sprossene? Noen av dem, de er ikke alle like, er så tynne, så tynne, med fine profiler. Hadde disse vinduene hatt samme pris som en god, gammel burgunder, ville jeg vært en holden mann. 

Nordengen sett nede fra hagenmed det foreslåtte tilbygget til venstre.

Men kan vinduene imøtekomme dagens isolasjonskrav? Niks.

Så hva gjør vi da? Vet ikke! Ikke enda.

Vindusproblematikken kommer igjen i sovealkoven og i mellombygget. Alkoven har Dingstad tegnet som et karnapp med vindueri tre retninger. Fem vindusfag skulder ved skulder. Derfra vil jeg kunne se soloppgangen og været som kommer drivende innover skogen fra nord. 

En sovealkove har litt av tryggheten til et hundehus, men med vinduer kan du følge med på dyreliv, vær og vind utenfor.

Dører

Så er det de tre meter høye dørene som jeg har på hånden. Fantastiske dører er det, som, når du åpner dem opp, vil invitere hele utsikten og all skogen inn i rommet. Gjennom dem kan du gå rett ut i blomsterenga. En gang hastet det travle mennesker med kofferter og pakkenelliker gjennom dem, men nå skal de nyte sitt otium her ute i skogen. 

Håper jeg.

Jeg ønsker å gjenbruke dører som er tre meter høye. De er gruelig solide og har en lang historie bak seg. 

Til Hurdal

Praten bølget frem og tilbake over bordet. Vi frafalt vel på onsdag tanken om å bruke slipplaft, tror jeg, fordi det ikke imøtekommer kravene til isolasjon. I stedet drar jeg til Hurdal får å se nærmere på et annet alternativ, på TEWO som er prefabrikerte hulromselementer i massivtre. Som isolasjon kan jeg velge trefiber. Og det finnes ikke plast i dem. 

TEWO tilfredstiller de høyeste kravtil isolasjon og blir en egen reportasje etter hvert. Kanskje er det det vi lander på til slutt.

Fordelene

Ifølge informasjonsmaterialet som Dingstad har hentet inn, kan et slikt valg redusere byggetiden med 70 prosent. Det er sympatisk, men kanskje ikke så viktig i seg selv, men dersom det også har økonomiske fordeler, er jeg lutter øre. 

Og en ting til: "Produktene er miljøriktig og gir et svært godt livsløpssyklus-regnskap (LCA). "Jeg skjønner ikke helt rekkevidden av dette, men at dette også er en svært miljøvennlig løsning, er et viktig argument..  

Et snitt som viser hverdagsrommet vinterstid med sovealkoven til venstre.

Konklusjonen

Så hva er konklusjonen egentlig? Jeg hører så ofte at kulturminnevernet står i veien for folks planer og ønsker. Det er ikke tilfelle i Nordengen. Tvert imot ser offentlige myndigheter med velvilje på at gamle hus i Løten får en ny sjanse. 

Utsikt fra verandaen. Det blir det samme utsynet som gjennom dørene i tilbygget. 

Og Nordengen har gått hele den runden et gammelt huskan gå, fra å være bolig, stå tomt, bli feriehus, så halvårsbolig og nå igjen forhåpentligvis et hjem åretrundt igjen. Det kommunen ber oss om er å begrunne løsningene og fremlegge beregninger som viser tilbyggets energieffektivitet. 

Tiltak

Hvilke tiltak kan vi gjøre for å redusere energibehovet og hvilke konsekvenser har det for bygningens uttrykk? Kommunen er samarbeidsvillig, men kan ikke lage sitt eget lovverk, eller tolke reglene i strid med intensjonene. Selv om byggeplanene mine er helt i tiden, er de likevel for tidlig ute i møte med dagens byggeforskrifter. 

Snittet viser hvordan det nye bygget forholder seg til eksisterende bygningskropp.

Videre ...

Vi kutter slipplaft og grubler videre på vindusproblematikken. Dørene er enklere. Der kan vi lage et nytt sett med innerdører som kan lukkes inn i veggen som vindusskodder i sydligere strøk. 

Det kan bli ganske elegant.