Slipplaft

– Du må ha åtte tommers tykkelse på stokkene. Seks tommer går bra til driftsbygninger og garasjer, men du må ha åtte, sier Ivar Grøndahl ved Løten Bygdesag. – Det er forskjell på folk og fe. 

Jeg nikker og noterer "åtte tommer".

Grøndahl er andre generasjons daglig leder og eier av Løten Bygdesag her i Løten. Jeg har bedt om et intervju med ham om slipplaft. Jeg husker ikke lenger hvem som opprinnelig foreslo dette som et alternativ for tilbygget i Nordengen, men det har ligget i bakhodet lenge. 

Ikke noe problem

Grøndahl kikker bort på meg over den veggen vi begge lener oss til. Med seg har han Rune Murud. Foran dem ligger arkitekt Dingstads plantegninger. Jeg spør om prosjektet i Nordengen kan by på utfordringer i forhold til slipplaft. De rister på hodet. Nei, alle ytterveggene skal gå greit. Heller ikke høyden, kanskje så mye som fem-seks meter i gavlen, er noe problem. Og takstoler kan jeg også få,om jeg ønsker det.

Elementlaft, det er det han kaller det. Og slik ser en vegg i produksjon ut.

Grovt, men nødvendig

– Men åtte tommer er strengt tatt i groveste laget for det vi har maskiner til her hos oss, fortsetter Grøndahl, – derfor prøver vi å styre unna eneboliger og hytter. Men selvsagt, vi kan levere. 

Og det er helt sant, for veggen vi støtter oss til er en hyttevegg som straks skal sendes til fjells. Slipplaft seiler dermed opp som en reell mulighet for tilbygget i Nordengen.

Jeg har lagt arkitekt Dingstads tegninger foran dem. Det er ingen ting som taler for at vi ikke skal kunne bruke elementlaft. 

Dingstads tegninger

Jeg kommenterer tegningene fra arkitekt Dingstad. Forteller at det ligger an til en gesimshøyde på 320 cm og at hovedvolumet skal ha saltak, mens kjøkkenfløyen får et pulttak som reiser seg mot sør. Utover dette er mye fremdeles åpent. Hva kreves av forberedelse fra min side om vi går for slipplaft fra dem? 

Ytterveggene kan fint leveres som elementlaft. Ikke noe problem.

Først og fremst det åpenbare: – Du bør skaffe den en (midlertidig) avkjørsel til byggeplassen. Vår kranbil når 15 meter, kanskje mer, men altså, en skikkelig avkjørsel må du ha, sier Murud. 

Jeg nikker. Mitt forhold til bil og parkeringsplass er at den skal være lengst mulig unna huset. Jeg setter derfor strek under "midlertidig" og skriver "søke" om tillatelse i parentes. 

En stokk tett på.

Slipplaft?

Men hva er slipplaft egentlig?

 – Elementlaft, sier Grøndahl. – Jeg tror vi heller vi kaller det elementlaft. Det vi gjør er å bygge elementer av høvlede stokker ferdig her hos oss, som deretter løftes på plass hos deg. Dette er en moderne og industriell måte å bygge tømmerhus på. Det har nok mye til felles med tradisjonelt sleppverk der du har bærende stokker med vegger av liggende stokker eller planker. Den teknikken er urgammel og passer godt for småvokst trevirke. Vi derimot, bruker grovere dimensjoner på trevirket og freser ut not og fjør i overkant og underkant av stokkene slik at du får en tett og stabil vegg. I stedet for H-profilerte stålbjelker leverer vi tilsvarende stolper i tre. Gjennomgående jernstag i veggelementene stiver av og strammer veggene ytterligere. Det blir ingen lafteknuter, bare så det er sagt. 

Hyttevegg klar til levering.– Kort byggetid, sier Ivar Grøndahl. –  En fordel, svarer jeg.

Solid og miljøvennlig

– Dette er en effektiv måte å bygge på, skyter Murud inn. – Jeg vil også mene at den er økonomisk gunstig i forhold til tradisjonelt bindingsverk, for eksempel. Og solid. Dessuten miljøvennlig. Ikke minst får du et hus som puster. Et sunt hus å være i. 

Han kikker på Grøndahl som kjapt kommenterer:  – Jeg bor selv i et moderne og tett hus med balansert ventilasjon. Jeg har ett råd til deg, ikke bygg noe slikt. Jeg er konstant forkjøla. 

Det siste er å slå inn åpne dører hos meg. Visst vil jeg ha et hus som puster, slik det gamle også gjør. Det er derfor jeg vurderer elementlaft.

Rune Murud.

Løten Bygdesag

Hvordan skal jeg presentere Løten Bygdesag? Alle som vil bygge skikkelig på våre trakter kjenner til den. Tradisjonshåndverkere valfarter hit. Løten Bygdesag er et begrep langt utenfor Løten. Det siste er mine ord, men jeg har god dekning for dem.

Stabler med materialer er det første som møter deg på Løten Bygdesag.

For likevel å få dem bekreftet, ringer jeg tradisjonshåndverker Sveinung Sletten. Han er på vei til Gøteborg. –Løten Bygdesag, sier han,  – er gull verdt. Jeg visste han ville svare noe slikt, for han har ofte sagt det før. 

– De fikser alt og leverer trevirke i en kvalitet og i dimensjoner det ellers kan være vanskelig å skaffe. 

Ord som fenger

 "Kjernevirke", "malmet furu", "lokale bygdeallmenninger", "gjerdehon" og "takåser". Det er slike ord som går igjen på hjemmesiden deres. Løten Bygdesag er et skikkelig sagbruk, ikke et byggvarehus der folk svimer omkring mellom reolene. For noen tiår siden fantes det et uttall slike sagbruk rundt i landet, men importen av billig tømmer østfra utkonkurrerte mange av dem på 1980- og 1990-tallet. Likevel, det var da, i 1994, når andre la ned, at  Løten Bygdesag ble etablert. 

Det ligger ikke så rent lite trass, optimisme og motstrømstenkning i dette. Jeg anser det som et stort pluss. Folk som tenker på tvers av flertallet er mer interessante enn dem som bare følger vindretningen.

Jernstagene skrus gjennom stokkene, men brukes også som feste når elementene skal løftes på plass.

Kort vei

Bygdesaga ligger i skogen nord for Myklegard og riksvei 4. Egentlig er det bare Østroa og Rokosjøen som skiller den fra Nordengen. I luftlinje er avstanden bare noen kilometer. I klimaendringenes tid er kortreist transport et tema i seg selv. 

Løten Bygdesag skaffer det du trenger.

Hvor de henter råvarene fra, altså tømmeret? Slikt er greit å vite når vi først er inne på dette med transport og klima. De lokale allmenningene, svares det.. Under fanen "kortreist" seiler derfor Løten Bygdesag opp som et gyllent alternativ hos meg.

At vi hører hjemme i samme lokalsamfunn er også et poeng, for i det bor det mye trygghet.

Detalj av et veggelement.

Kjellerrom og ringmur først

 – Dessuten må du ha gjort unna grunnarbeidet, altså støpt en såle, eventuelt en kjeller og ha ringmuren på plass, fortsetter Grøndahl. 

– Vi produserer veggelementene her i hallen på saga etter arkitektens anvisninger, frakter dem på bil og løfter dem på plass. Det gir deg en kort byggetid. Vi kan levere lengder på inntil 4,5 meter og vi  skjærer ut dør- og vindusåpninger her hos oss. Du spurte om fordeler ved elementlaft? 

Jeg nikker.

– Da vil jeg også tilføye at elementlaft er tettere, altså bedre isolert, enn for eksempel håndlaft. Ikke minst i hjørnene, der knutene gjerne er laftekonstruksjonens sårbare punkt. 

– Når veggene er ferdig montert, trekker vi oss tilbake og andre snekkere fortsetter med tak og innredning. Dette er det Murud som føyer til.

Ikke noe negativt?

Finnes det ingen hake ved elementlaft? Jeg må jo spørre.

Grøndahl nikker og sier at det er i alle fall er noen forutsetninger som bør være på plass. 

– Det handler om temperatur og sopp, sier han. – Vi bruker vinterhogd kjernevirke av malmrik furu. Stokkene produseres og monteres utpå senvinteren eller på tidlig vår og heises på plass hos deg før sommeren. 

Det som ellers kan inntreffe er noe han kaller blåning, et muggsoppangrep som misfarger stokkene.

Alle snakker om prisveksten på trelast, men det er ikke materialene som representerer de største kostnadene.

Prisene

– Prisene, sier jeg. – Alle snakker om prisøkningen på trelast.

Han ser på meg og sier at vi lenge har vært bortskjemte med lave priser på trelast i Norge. Det er som med elektrisiteten, at vi tradisjonelt har hatt rikelig tilgang og sammenliknet med andre land, lave priser. 

I 1985, forteller han, utgjorde trelastprisene 15 til 17 prosent av den totale byggekostnaden ved nye hus. 

Før de siste månedenes prisøkning hadde denne andelen sunket seks-sju prosent. Det er med andre ord helt andre faktorer som er avgjørende for sluttsummen i byggebudsjettet  mitt og stigende trelastpriser er kanskje bare en nødvendig priskorreksjon.

Nordengen i mars 2021. Da var mellomkrigstidens påbygg fremdeles godt synlig etter at bindingsverket ble etterisolert og panelt på nytt.

Konklusjon?

Har jeg konkludert? 

På ingen måte. Men oppsummert er det mye som taler for: Kort byggetid, solid, god isolasjonsevne, lokalt produsert og kort transportavstand. Dessuten, elemnetlaft er moderne, et stykke vår tid som likevel vil snakke godt med tømmerveggene i det huset som allerede står der. Slik Nordengen i mellomkrigstiden ble forlenget i bindingsverk, slik fortsetter vi med elementlaft i dag. 

Jaja, vi får se.