Til kamp mot klimaendringene
Første spørsmål: Jeg er en huseier som ønsker å gjenbruke byggematerialer i forbindelse med et nybygg. Hva er til hinder for det?
 |
| Som bonde har Kristine lang erfaring med eldre bygningsmasse. Her fra tunet på Nore gård. |
På tynn is
Vi sitter i spisestuen hjemme hos Kristine Nore på Krøderen. Ute har vi sett på gårdens flisfyringsanlegg og hilst på ektemannen Jon Andreas Ask. Hun er gårdbruker, skogeier, lokalpolitiker for Venstre, familiemenneske, gründer og førsteamanuensis ved NTNU.
 |
| Flisfyringsanlegget som varmer alle hus på Nore. |
På hjemmesiden til firmaet Omtre tituleres hun "ombruksdriver", men uoffisielt omtales hun som "tredronningen". Jeg vet ikke helt hva som ligger i dette, men Ketil Kjenseth (Venstre, han også), tidligere leder av Stortingets energi- og miljøkomité, har lenge ment at vi burde møtes. Det skjedde på fjorårets nest siste dag.
 |
| Kristine Nore |
Han er også med for å se dette fra politikerens ståsted. For, som han sier, dette handler mye om organisering, om hvilke departementer og direktorater som har ansvar for gjennomføring, for at lover, regler og insentivordninger harmoniseres og trekker i samme retning. Og nå, når han starter i kommunikasjonsbyrået BCW, er det grønn omstilling han skal jobbe videre med.
 |
| Ketil Kjenseth |
 |
| Fra stabbursloftet tar jeg bilde av den nye bilen min. Den er brun og foreløpig penere enn den gamle. |
To timer
Fra Gjøvik til Noresund tar det to timer i bil. Romsjulstrafikken møter oss flere steder. Over Hadeland går det som smurt, ved Hønefoss er det tilløp til kø. Mot Hallingdal er farten litt rykk og napp. Det er mange år siden jeg kjørte her, men husker fremdeles burgersjappa ved Veme. Den er nå blitt en thairestaurant, men ser ellers ut som før.
 |
| Utsikt fra Villa Fridheim utover Krøderen. |
Villa Fridheim
Så, ved Krøderen dukker Villa Fridheim opp. Den okerfargede bygningen gjør seg godt mot de rimede trærne der ute på odden. Det er lett å fordømme huset som stormannsgalskap. Men byggherren selv, Svend Haug, skal ha betraktet Villa Fridheim både som et landsted for familien og som en vareutstilling for virksomheten sin. Derfor finnes det 40 ulike slag listverk i huset. Jeg kan se han for meg der han stolt viser sine jevnbyrdige rundt i huset. Med dårlig skjult stolthet står han der på galleriet i hallen og peker mot vegger og tak.
 |
| For mange år siden arrangerte jeg et seminar for Riksantikvaren på Villa Fridheim. Da serverte vi pjolter i tårnet. Bare en visjonær gründer kan bygge noe slikt! |
Haug var en skikkelig gründer. En mann av tiden. En av dem som hadde startet med to tomme hender, som det heter. Villa Fridheim dokumenterte ikke bare hans suksess som forretningsmann, men ble også et sted der hans forretningsforbindelser med egne øyne kunne se hva virksomheten hans var god for. Det har Fridheim til felles med Ludvig XIVs Versailles.
Bygningen ble fullført av Haugs kone Thea, og sto innflytningsklar i 1892 etter tegninger av arkitekten Herman Major Backer. Det var et supermoderne hus med store stuer, raus takhøyde, sentralvarme og eget vannfiltreringsanlegg. Villa Fridheim slapp med nød og neppe unna en brannøvelse på 1980-tallet. I 2006 ble det fredet av Riksantikvaren etter at det med nød og neppe slapp unna en brannøvelse.
Ikke noe rart
Det kan umulig være tilfeldig at Kristine begynte å jobbe med trekonstruksjoner, tenker jeg nå etterpå. Det er skog og lokale håndverkere på alle kanter og 1000 kvadratmeter sveitserstil oppført i reisverk et steinkast unna. Hvem kan unngå å la seg forme av slikt?
 |
| Rundt om i landet står det tusenvis av driftsbygninger som denne. Hva gjør vi med materialene fra bygg som er reist for andre behov og som i dag står til forfall? |
Jeg reiser på oppdrag fra nettstedet Bygg og Bevar. Temaet er ombruk av trevirke. Materialer fra Norges mer enn 10 000 gamle låver. Annen bygningsmasse også, men nå er det særlig låvene det handler om foreløpig. Hvordan skal vi forvalte materialverdiene som disse bygningene også representerer, når de før eller siden rives helt eller delvis?
 |
| Gamle bygningsmaterialer forsetter å binde co2 så lenge vi ombruker det. Å organisere gjenbruk og ombruk av tre i en sirkulær økonomi er Omtre sin forretningsidé. . |
Omtre
Kristine er én av fem partnere i gründerbedriften Omtre. De driver med prosjektering av bærekraftige bygg. Men det jeg særlig har merket meg er deres tanker rundt ombruk av gammelt trevirke. Kjører du forbi en avfallsplass i dag vil du se hauger store som fjell med bygningsmaterialer som males opp til oppvarming. Alle vi som steller med gamle hus vet at kvaliteten på slike materialer kan være uovertruffen. Likevel brennes de.
 |
| Fra opptakene til Bygg og Bevars fagseminar om ombruk og sirkulær økonomi våren 2021. |
Men dette handler også om bærekraft og sirkulær økonomi. Kan vi bruke bygningene eller materialene på nytt, binder vi også co2. Og Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med minst 50% i forhold til 1990-nivået i 2030. Det er på tide å tenke nytt om gammelt.
 |
| Dette er min egen haug med trevirke. Jeg kunne sikkert ha tatt vare på mer, men også hos meg endte mye som ved. |
Vi står ikke bare på terskelen til et nytt år, men også til sirkulærøkonomiens tidsalder. Som kulturminneverner kan jeg lett tenke at dette er sunt bondevett. Og det er Kristine og Ketil helt enige i. Likevel, når jeg ikler meg rollen som husbygger viser det seg nesten umulig å gjenbruke gammelt trevirke, selv om det er aldri så fullgodt. En ting er å bevare det huset som allerede står der, en annen sak er å bygge nytt av gammelt. Da Hans Olstad på Nordvi gård i Stange i 2020 kontaktet meg om sin rivningsklare låve, øynet jeg en mulighet på egne vegne. Men nei!
 |
| Låven på Nordvi gård under demontering på senvinteren i 2021. |
Advarsler
Sveinung Sletten, som selv er tradisjonshåndverker, advarte meg. Både mot arbeidet og mot kostnadene det ville medføre. Regelverket nevnte han ikke, men er det problemfritt og bygge nytt av gammelt?
 |
| Sveinung likte nok ideen om gjenbruk, men advarte mot både kostnader og organiseringen ved demontering og gjenbruk av konstruksjonsvirke fra den gamle låven. |
Helst nå
Jeg skrinla ideen, men etter møtet med Kristine nå i romjulen har den våknet til live igjen. Arkitekt Geir Dingstad og jeg skal ta et møte med henne mens vi fremdeles er på skissestadiet. Det er hennes forslag, men jeg biter på. Jeg vil at mitt eget Nordengen skal ta kampen opp mot klimaendringene. At det blir tydelig for alle at dette ikke bare handler om nostalgi, men om å ta det beste i en tradisjon videre.
 |
| Vi skisser fremdeles, men vi nærmer oss en romplan. Kristine vil inn før vi tegner videre. |
Og reportasjen? Den publiseres på nettstedet Bygg og Bevar
Etter hvert.