Har vi svaret nå?
 |
| Ken Are Melby fra Anticimex lyser på veggen. Heller ikke han forstår hvorfor veggen er klissbløt. |
Mannen fra Anticimex
Det var i går han kom, mannen fra Anticimex. Ken Are Melby heter han. Egentlig på grunn av gnagesporene på loftet, men det var blemmene på veggen i første etasje som virkelig fenget.
 |
| Jeg syntes blemmene hadde blitt større siden sist jeg så på dem. Men kanskje er det innbildning. |
– Merkelig, sa han da han så den vablete veggen. Jeg ga min helhjertede tilslutning. Ingen har hittil gitt et fullgodt svar på hva dette er.
Ut på verandaen
Vi gikk ut på verandaen, glante oppover tømmerveggen, gikk så inn igjen, lyttet og hørte at det kraslet og surret der inne bak panelet. Søvnige lyder, men likevel sikre tegn til liv. Han trykket på en blemme. Den sprakk og en dråpe rant nedover panelet. Han gned dråpen mellom fingertuppene, luktet og fastslo at dette var vann og ikke noe annet. Så trykket han på en til å ba om tørkepapir.
 |
| Han trykker på en blemme og ut renner det vann. Brunlig, men uten lukt og farge. |
Aldri sett noe liknende
Med skarp lommelykt og blitz ble blemmene og hele veggen deretter dokumentert. I ord beskrev han fenomenet. Av slikt blir det en rapport. Til meg og til forsikringsselskapet. Han sa som sant var, at dette var ubegripelig, at han ikke hadde sett noe liknende, men at det heller ikke var dette som var hans spesialfelt.
Vi oppsummerte sammen: ingen fuktige tømmervegger utendørs, ingen taklekkasje ovenfra og likevel er panelet gjennomtrukket av vann. Veggen er trolig isolert med flis og fukten er synlig en meter inn fra ytterveggen. Forstå det den som kan.
 |
| Ken Are ba om litt tørkepapir som han strøk over veggen. |
Midlertidig takrenne
Så gikk vi ut. Blikkenslager Arne Åsen har montert opp en nødløsning for å lede takvannet ut fra veggen. Det ser litt Reodor Felgen ut, men natt til går regnet det godt. Og Åsens patent fungerte slik det skulle. Det er en nødløsning.
 |
| Opp på stigen til geithamsen. Ganske stille der inne. De har ikke lenger tiden på sin side. |
Liv i veggen
Det er fremdeles liv der inne, men bare én av geithamsene var på vakt da han klatret opp stigen til inngangen. Jeg vet ikke om det er høsten eller Åsen som har tatt livet av dem, men denne ene brød seg lite om den ubudne gjesten på stige. Innenfor så han mengder med døde geithams. Det er deres livsskjebne, bare dronningen - en Cruella de Vil etter min mening, skal overleve vinteren. Kanskje inne i min vegg, kanskje et annet sted. Jeg vet ikke.
Vær oppmerksom
Som nevnt i forrige innlegg er geithamsen et fenomen som har dukket opp igjen her nord etter mange års fravær. Ken Are hadde nylig selv besiktiget et annet tilfelle i Vallset. Der hadde de slått seg til i en pipe. Med andre ord, dette er noe som kommer. Har du huset ditt kjært, bør du følge godt med. Selv ante jeg ingen ting før nå i høst.
 |
| I Norge er geithansen fremdeles uvanlig, men når Ken Are konfererer med kolleger lenger sør i landet får han svar. Geithamsen kan forårsake fuktskader. |
Ring, ring
Han ringte til sjefen sin og beskrev fenomenet. Og sjefen, som er biolog, hadde selv sett et eksempel der geithams hadde vært årsak til et realt fuktutslag. For, som han sa i telefonen, når det er lange tørkeperioder i løpet av sommeren, sanker geithamsen vann med seg hjem til bolet. Jo større bol, jo mer vann blir det. En geithams kan frakte med seg en hel vanndråpe på hver tur. Så konklusjonen må være at det er geithamsen som er årsaken til fukten. Og så mye vann er det at det pipler ut av veggen.
 |
| Ikke alle spor fører til sannheten. Sagflisa på muren er gammel isolasjon som håndverkerne har sølt på kjellermuren. |
Men hva med fuktigheten som finnes i veggen? Det er det annet firma som skal vurdere. Både fuktskaden og eventuelle tiltak.
Og bolet? – Tett igjen inngangen deres, sier Ken Are. – Med stålull? – Gjerne det.
Tre musefeller
 |
| Jeg får tre musefeller av Ken Are. Et vidunder av en felle med to innganger. |
Så var det gnagingen da. Hva gjør vi med den? Han går til bilen og henter musefeller. Tre stykker. De er for Rolls Royce å regne i forhold til mine egne gammeldagse. Vi er enige om at du aldri klarer å gjøre et gammelt hus musefritt om du samtidig skal ta vare på bygningens mange detaljer og skjevheter. Alternativet til katt er en felle. Og noen katt er ikke aktuelt. Altså blir det felle.
Fellene ha setter igjen på bordet er i metall og hardplast, har to innganger og et syntetisk åte som dufter vanilje. Jeg satte dem rundt i huset med en gang.
 |
| Tydelige gnagespor etter mus. Ken Are er ikke i tvil. |
Og i skumringen hørtes det et smell inne i kjøkkenbenken ...