Gud hjelpe meg!
 |
| Malingen blemmet seg på veggen. Det var søndag morgen. |
Kunne dette vært unngått? Er det tilfeldig at det skjer nå? Er gamle hus mer utsatt enn nye? Er dette også en følge av klimaendringene? Les videre.
Nattens regn
Det regnet natt til søndag. Etterlengtet regn. Det var spådd nedbør dagen etter også, men det skjedde ikke. Gudskjelov!
Blemmer
Lekkasje. Eller det var det jeg først trodde, at det var en taklekkasje. Veggen mellom stue og spisestue, er fremdeles full av blemmer i malingen. Det ser ut som en hudsykdom. Litt ekkelt. Brune flekker, eller kanskje jeg heller skal si prikker, på veggen der fuktigheten har trukket gjennom. malingen. De var ikke der da vasket etter håndverkerne for et par måneder siden. Det er jeg sikker på.
Trykker jeg på dem, sprekker de. Ut renner det litt vann. Raske dråper som lager blanke striper nedover panelet. Det er som å trykke på en overmoden kvise.
 |
| Blemmene minner om en hudsykdom og strekker seg 50 cm nedover panelet fra taklisten. |
På den andre siden av samme veggen, inn mot stua, ser det likedan ut, men der skjuler et skap mesteparten av elendigheten. Øverst oppe ved taklisten og nedover er det blemmer. Jeg tenker at det må være bra mye fuktighet inne i veggen.
Heller ikke i stua er det spor etter fuktighet i taket. Og heller ikke på den panelte ytterveggen.
 |
| Det synes ikke så godt på stueveggen, men bak hjørneskapet? Jeg vet ikke ... |
Taklekkasje?
Jeg gikk opp på loftet og gransket tak og vegge der. Men her var det ingen tegn til fuktighet. Altså kunne det ikke være en taklekkasje. Dagens første gode nyhet.
Så var det ut på verandataket. Derfra så jeg takrenner fulle av nattens løv. Den langvarige tørken har fått bjørketrærne til å kaste bladene. I rennene hadde det regnet samlet store mengder av dem.
 |
| Dette er strekkfisken innvendig på kottet. Ingen tegn til fuktighet verken fra tak eller vegger. |
 |
| Biltaket mitt søndag morgen. Løvet blåste av trærne natten før. |
Men hovedårsaken til at den nesten fløt over er likevel et manglende fall. I forbindelse med den nye arken måtte den opprinnelige takrenna kuttes og hellingen snus motsatt vei. Men bygningen selv er alt annet enn i vater og blikkenslageren hadde ikke mer fall å gå på. Altså blir vannet stående. Så rant det vel over kanten og ned på verandataket under. Fra verandataket, som er uten renner, kan vannet ha slått inn på veggen, men dette vet jeg ikke. Dagen etter var det ikke det jeg merket meg. Uansett er verandataket lavere enn etasjeskillet, så det er noe i denne historien som ikke stemmer.
 |
| Den nye arken krevde at vi kuttet takrenna og snudde fallet mot høst (venstre i bildet). Men huset er gammelt og skjevt og vannet renner ikke dit det skal, men blir stående i renna. Løsningen er å montere et ekstra nedløp til ved verandaen. |
Ubudne gjester
Er det flere faktorer som spiller inn? Jeg oppdaget noe jeg trodde var et vepsebol bak strekkfisken på ytterveggen. Men det var ikke en hvilken som helst veps. De var digre og veldig sinte. Nærmer du deg veggen går de til angrep. Monsterveps. Feite. Minst tre cm lange. Blikkenslageren og jeg bestemte oss for å vente med ytterligere arbeid på takrennene til et kjøligere værlag roet vepsen.
 |
| Bak strekkfisken på ytterveggen i etasjeskillet holder monstervepsen til. Den er ikke så lett å få øye på her, men jeg skal love deg at den synes i virkeligheten |
Nå skal du høre ...
Så snakket jeg tilfeldigvis med Kari Dølgaard, journalist i Hus & Bolig. – Geithams, svarte hun med en gang jeg beskrev vepsen. Visstnok lenge regnet som temmelig utdødd i Norge, men nå er den på full fart tilbake. Og den trives godt i hule trær eller hule stokker. Og den spiser trevirke. På Wikipedia står det at den er lite aggressiv av seg, men hvis den stikker, svir det mer enn et vanlig vepsestikk. De som har flyttet inn i Nordengen er ikke vennligsinnet i det hele tatt. De er rasende. Enten på meg eller på livet generelt. Og det er hauger av dem, særlig ved inngangen til bolet.
 |
| Geithamsen soler seg. På kveldstid stanger de i vindusrutene, tiltrukket av lyset innenfra. De trives godt i hule stokker. |
Bare kraftig regn?
Tilbake til lekkasjen. Er kraftig regn en sensommernatt hele forklaringen? Neppe. Jo mer du kikker, snakker og tenker, jo mer mystisk fremstår saken.
 |
| Det ser harmonisk og fredelig ut, men bildet lyver. Hvilken sannhet er det egentlig veggen skjuler? |
Om skilleveggen mellom stue og spisestue vet vi egentlig lite. Den er trolig oppført i reisverk, isolert med flis og deretter panelt mot begge rom. Da jeg overtok Nordengen i 2004, var det et lag med Huntonit som skjulte panelet, men da dette ble revet kom perlestaffen til syne. Den var malt med ett strøk linoljemaling. Jeg ga den to nye strøk og det var det.
Jeg vil i det lengste unngå å demontere veggen siden slike panelbord er gamle og tørre. Årsaken til fuktskaden bør vi altså finne ved å gå inn utenfra.
Rekkefølgen i det hele
Men hva var det første jeg gjorde når blemmene først var oppdaget og erkjent? Jeg innrømmer det gjerne, jeg ble sinna på huset. – Nå igjen, sa jeg. – Er det ikke gnagere, så er det noe annet. Alltid er det noe som hefter! Det er ikke sant, og det meste ved Nordengen er lutter glede. Men selv den iherdigste bygningsverner kan gå lei iblant.
 |
| Blikkenslager Arne Åsen bruker tommestokken når vi filmer veggen under takrenna. Geithamsen er i full beredskap. |
Så ringte jeg If Skadeforsikring for å varsle om fukt. Der ble det opprettet en ny sak. Deretter koblet de på Anticimex og Frøiland Bygg, avdeling Skade.
Til slutt fotograferte jeg alle spor både utvendig og innvendig. Det er de bildene du ser her nå.
Den korte versjonen
For å gjøre en lang historie kort: Mandag formiddag kom Arne Åsen på befaring, og Sveinung ringte meg. Det samme gjorde Frøiland som skal vurdere skadene for forsikringsselskapet. Åsen og jeg saumfor skadene på nytt og beskrev det vi så overfor saksbehandleren over telefon. Vi filmet mens vi snakket. Åsen var med og kommenterte løpende. I ettertid har jeg ettersendt bedre bilder enn det telefonen maktet å ta der og da.
 |
| En bjelke markerer etasjeskillet og stubbloftet. Og det er her geithamsen vandrer ut og inn. Men kan virkelig vannet ha trengt inn her? |
Nye spor
Og som i alle kriminalsaker dukket det opp nye spor. Ytterveggene er ikke våte, ikke på utsiden, ikke på innsiden. På kjellermuren oppdaget vi en pen haug med flis. Geitvamsen gnager seg innover i treverket. Trolig er tømmerstokken hul eller så har vepsen slått seg til inne i stubbloftet. Vi vet ikke, men den må fordrives. I Tyskland er visst geithams fredet, men i Norge blir den sett på som en fremmed art. Og fremmed er den også hos meg.
 |
| Flishaugen under inngangen til geithamsbolet. |
Vet vi svaret? Er det slik at når vannet rant ut over takrenna og trakk inn i på veggen der hvor geithamsen har inngang til bolet sitt? Det høres for utrolig ut i mine ører. Men hva skal vi tro? Skal det ikke en del vann til før maling blemme seg på en innervegg?
Geithams
At geithamsen er en del av problemet har vi erkjent. Det er den vi må begynne med. Så lenge Åsen ikke slipper til , får vi ingenting gjort med verken nedløp eller vegg. Og Sveinung må se på hulrommet og eventuelt stubbloftet når vi får tilgang.
Noen betraktninger
Noen betraktninger rundt dette? Å jada. Tenk om vinterens byggeprosjekt hadde vært utført som svart arbeid? Hva skulle jeg da ha sagt?
Og takk himmelen for at jeg har lokale håndverkere som kjenner huset like godt som jeg selv. Som kommer når jeg kaller og som tar seg tid til å studere sammenhengene når slike ting skjer.
Punktum.