Bad

Det er på tide å tenke bad. Bad og kjøkken, dessuten vaskerom og toalett. Men jeg starter med badet. Kanskje det aller største savnet i Nordengen. 

Revolusjonen

Dette blir, ved siden av elektrifiseringen av huset, det virkelig revolusjonerende grepet. Det er det som skal gjøre huset beboelig hele året, som skal erstatte vanndunkene på kjøkkenet med rennende vann fra forniklede kraner og dusjen bak uthuset med et eget badekar. Og kanskje en dusj.

Til nå har jeg vasket opp i balje. Vannet er hentet i brønnen og varmet opp på gasskomfyren. Brønnen har et jevnt tilsig, men Gud forby å drikke det. Etter at sauene veltet et beger linoljesåpe oppi der skummer det i tillegg ganske godt når jeg henter vann. 

Baderom er gjennomgående vriene å fotografere. Men poenget med dette bildet er egentlig bare å vise at hyller og skap ofte tar mye oppmerksomhet og plass i et rom som ellers er lite. Det er innredet i et tidligere kott og er sånn passe vellykket.

Separat toalett. I 1938 var det Marie Fearnleys varme anbefaling om det fantes en anledning til det. Dette eksemplet er fra et rivningshus på Hamar. På 1950-tallet ble det fremdeles ansett som best å plassere doen i kjelleren.

Et dobilde til. Min egen i Oslo, ørliten, neppe mer enn en kvadratmeter med rennende varmt og kaldt vann. Innredet da gården var ny på 1930-tallet. Håndtaket til venstre fulgte med leiligheten og nå er jeg selv snart gammel nok til at det kan gjøre nytten.

Et siste dobilde. Bortsett fra klosettet har det ikke skjedd store endringer her inne. Etter snart 85 år har heller ikke behovet for mer plass vært presserende. Mitt toalett i Nordengen skal ikke være større enn dette.

Men det fungerer til sitt bruk. Og det er hyggelig med den gamle vannpumpa i støpejern. Men hver dag? Hele året?  Resten av livet? Nei, nei.

Hyggelig, bevares. Men uutholdelig når vinteren banker på døren.

Og dusjen? Den som foregår under seljetreet bak uthuset med hagesprøyte og et vaskevannfat? Visst er det hyggelig på godværsdager midtsommers, men utover høsten? 

Utedoen min har to avlukker med et voksensete og et barnesete i hvert av dem. Jeg liker godt å sitte med åpen dør og glane ut, men ikke alle gjester er like begeistret for turen ut på nattetid. 

Jeg har mye pent å si om min egen utedo. Den ligger fredfylt til bak rosebuskene 15 meter fra huset.

Å gå på do var en gang en sosial ting. Jeg har sett utedoer med opptil åtte seter. I Nordengen er det plass til en voksen og et barn i hvert avlukke. 

Bærekraftig

Men dette handler ikke bare om bad og toalett. Jeg må bestemme meg for om jeg skal ha eget vaskerom eller om maskinen skal stå inne på badet eller kjøkkenet. Og hva slags bad vil jeg nå egentlig ha? Og hvorfor ikke i den bygningen som allerede står der? 

Skredsvig hadde eget baderom. Knøttlite. Jeg presset meg inn og forsøkte meg på et fornuftig bilde. Utsikt gjennom et lite vindu. Altfor lite, etter min smak, men bedre enn ikke noe vindu i det hele tatt.

I Hagan er det godt rom under taket. Det kompenserer for lite gulvplass.

Mors tante het Petra Målfrid og snakket om "bad og water", altså bad og vannklosett. Og "styrten". Det var dusjen. Skredsvig hadde også "styrt" i tillegg til badekar.  

Rør

Det jeg har bestemt, er at ingen rør skal trekkes inn i den eksisterende delen av huset. Det er ikke bygget for denslags. Jeg tror ikke det blir vellykket. Det kunne sikkert være fristende å omdisponere et rom, men huset fungerer godt som det er. Det har aldri vært tenkt med bad og jeg har sett nok av eksempler der rom er delt av eller kott er blitt ominnredet med henblikk på do og bad. Sjelden er det særlig vellykket. 

Dessuten; rør til et moderne bad og kjøkken fordrer store bygningsmessige inngrep. Altså tegner vi et nybygg der alt dette er ivaretatt fra starten av. Men hvordan skal fremtiden prege dette? Min fremtid og verdens fremtid. Mitt private miljøregnskap skal helst være bærekraftig. Og den gamle Sjur skal kjenne seg trygg der inne. 

Hulda Garborg fikk innredet badeværelse på Labråten. Typisk nok i et tidligere kott. Det var slik de holdt på før. Badet var liksom ikke verdt samme oppmerksomhet som kjøkken eller soverom.

Hva liker jeg best her inne? Blåfargen og badekaret. Dusjen må ha ført til et veldig vannsøl på vegger og gulv. Christine Daae venter på at jeg skal gjøre meg ferdig med fotograferingen. 

Eget badehus?

Hva med eget badehus, spør du kanskje. Jeg har vært innom den ideen også. Og forkastet den. Vil Sjur på 80 år ut i kulden en vinternatt for å gå på do? Niks. Vil jeg kreke meg ut der om morgenen til en varm dusj? Ikke det heller. 

Luksus

Jeg er ingen tilhenger av luksus. Komfort ja, men ekstravaganse opplever jeg ofte som en kopp for mye, som spilte penger brukt på noe som ser håpløst ut etter noen år. Også dette dette farger mine tanker rundt det kommende badet. Jeg vil ha et lettstelt og lite, klassisk bad. Men hva er klassisk? 

Hadde Kittelsens baderom på Lauvlia? Eller var det bryggerhus? Han som bygde seg et så moderne hus. Jeg vet ikke. Og jeg glemte å spørre guiden. 

Lørdagsbadet

Hvordan folk klarte seg tidligere? Jeg antar at de brukte vaskevannsfatet og froterte seg med håndkle og klut. Men den som er fortrolig med Hulda Garborg vil vite at hun ikke hadde særlig høye tanker om folks personlige hygiene i sin samtid. Spesielt menn, slike som meg. Jeg skal sitere henne når jeg finner igjen boken. Men hun mente at 90% av mannfolkene kunne trenge en regelmessig bløtlegging. 

Hadde familien Astrup badeværelse? Jeg så ikke noe annet enn denne vaskeservanten hjemme hos dem, men kanskje hadde de bryggerhus? Bryggerhuset lå gjerne i et eget hus og ble fyrt opp til lørdagsvasken.

Behovene bestemmer

Min tilnærming til badet blir at det er behovene som skal bestemme, ikke forfengeligheten. For hvor mye tid tilbringer jeg egentlig der inne i løpet av en dag og hvilke fasiliteter trengs til det? Jeg pusser tenner, vasker meg, barberer og napper hår i ørene. Dessuten; jeg bader. En times tid de fleste av ukas dager, tipper jeg. Med avis eller bok, med eller uten radio. Og da er det badekaret som er tidstyven. I Disen Kolonial produserer vi badeskum tilsatt eteriske oljer av sibiredelgran, eukalyptus og sitrus, ene og alene fordi jeg slet med å få tak i det. 

En kjærlighetserklæring til badekaret

Badekaret er min trofaste og uatskillelige venn. Men ellers, hva koker behovene ned til? Varmt og kaldt vann, servant, hyller til håndklær, skap til tannbørster og kam, samt et speil jeg kan smile til. Godt lys. Det skal det være lyst og luftig, kjennes hyggelig, ha vindu(er) med utsikt.   

Luksusfølelsen

Jeg kjenner allerede på luksusfølelsen som et bad representerer. Eller rettere sagt; innlagt vann. Jeg tipper det vil oppleves som når jeg kommer tilbake til byen om høsten etter en sommer i Løten. I Oslo venter radiatorer, badekar, oppvaskkum, men først og fremst altså dette magiske; rennende vann. I store mengder. Så mye jeg bare ønsker. For to generasjoner siden endret innlagt vann livene til hundretusener av mennesker, ikke minst kvinner som bar og bar titalls bøtter med vann hver dag. Nå er innlagt vann en selvfølge. Bortsett fra hos meg.

Det er slik det fungerer bak uthuset. Jeg bruker mindre enn ti liter vann på en dusj. Men tenk deg når det regner i oktober og jeg står akkurat i takdryppet ...

Frosk i brønnen

Men erfaringene mine fra Nordengen gjør meg uslåelig som bordkavaler. Frosk i brønnen, for eksempel; det er jeg som regel helt alene om rundt bordet. Jeg bringer de fleste til taushet når jeg snakker om mitt andre liv, det som leves i Nordengen og som handler om tussmørke, vedfyring, blafrende lys og sauer som eter opp hagen. Dette er et liv som er forankret i våre besteforeldres tidsalder, men som i dag er forbeholdt de få. Men jeg er en av dem.

Det finne mange slags bad i verden. Dette er en variant fra 1990-tallets versjon innredet i en gammel vaskekjeller.

Det første badet

"Vollbekk" under bygging på slutten av 1930-tallet. Det ble et moderne laboratoriekjøkken, men innlagt bad, sentralvarme og vannklosett satt langt inne. 

Det første kjente baderommet i min familie kom i 1930-årene og ble innredet da mors foreldre bygget seg nytt hus i Moelv. "Vollbekk" het eiendommen og den lå vegg i vegg med barndomshjemmet til bestefar. Alle hus het noe den gangen, så derfor Vollbekk. De ble aldri enige om skrivemåten, derfor var spader og greip brennmerket med "Voldbekk", mens en og annen tilbakeskuende endatil kunne få seg til å skrive "Voldbæk" på konvoluttene. Men posten kom frem likevel. 

Huset lå i en vestvendt hage med Frydheim, Høyenhall og Smedstua som nærmeste naboer. Etter hvert kom det flere hus, men det var disse eiendommene som representerte det opprinnelige landnåmet i denne delen av Moelv. Pluss Pedersenstua, Marisagen, Bekkevoll, Berger og huset til familien Skar. Det het sikkert noe, det også.

Vokste far opp med bad? Han nevnte aldri ordet "bad" fra sin egen oppvekst og kanskje betyr det at lørdagsbadet foregikk i et bryggerhus eller i en balje på kjøkkenet. På et gammelt fotografi fra 1920-årene er moren hans, Agnethe, avbildet ved kjøkkenbenken mens far Lauritz leste avisen ... Som bildet viser, kom elektrisiteten tidlig til Mesnalien i Ringsaker. Minst 20 år før Nordengen.  

Et nødvendig onde

Jeg tror badet i Vollbekk ble betraktet som et nødvendig onde og derfor presset inn i siste liten på noe som egentlig var tiltenkt å være et kott. Alle over 180 cm måtte bøye hodet der inne. Et lite snippvindu var det eneste som slapp dagslyset inn. Men badekar ble det plass til på gavlveggen og en porselensservant på gangveggen. Etter hvert kom det også et toalett, men da har vi beveget oss helt opp til 1970-tallet. Det var ingen luksus. Ingen keramiske fliser eller noe som fortjente betegnelsen baderomsinnredning. 

Bekken i Stange Vestbygd er et 1700-tallshus, opprinnelig uten bad. Her ble det bygd på en "skut" til baderommet som også muliggjorde en utgang til hagen. Kjøkkenet tigger vegg-i-vegg til vesntre.

Badet i Bekken er blitt romslig og lyst til tross for små vinduer.

Livslykke

Mellomkrigstiden var hygienens tidsalder. Tuberkelosen skulle utryddes, lopper og lus fordrives fra de tusen hjem. Rennende vann og såpe var tidens melodi. Aldri har det vært vasket mer hus i Norge enn i tiårene før og etter krigen. "Lev livet lettere" het en bok fra Gyldendal i 1938, et oppslagsverk, ja, nærmest et lite leksikon beregnet for husmødre. Redigert av Marie Fearnley. som også sto bak "Norsk Dame-Almanakk." Er det råd å finne her?

Keramiske fliser eller ikke

Jeg sjekker. Hun er min Schønberg Erken i badeuniverset. "Porselensfliser på vegger og gulv", skriver hun, "er et gode enhver husmor vet å sette pris på. "Pent naturligvis - og så renslig da! Men man greier seg også med mindre enn helt flisklædd bad. Fliser på gulvet og rundt karet og over vasken er det viktigste! Panelte vegger som er oljemalte er å foretrekke for murpuss. "Notert",  mumler jeg og lukker boken. Jeg er jo et nøysomt menneske. 

"Lev livet lettere" fra 1938. En uvurderlig veiledning fra baderommets barndom.

Hvor?

Jeg, men ikke minst arkitekt Dingstad, må ta stilling til lokalisering av badet, plassering av varmtvannsbereder og røropplegg, boring av vann, et forskriftsmessig avløpssystem, badekar med eller uten dusj, om toalettet skal være separat eller ikke, vindusplassering, overflater på gulv, vegger og tak, hyller, skap og annen innredning. Og ikke minst, størrelse. Hjelpe meg!

Dagslys

Rommet skal ha et høyt, men lavtsittende vindu med utsikt til skogen og soloppgangen fra badekaret. Gjerne flere vinduer, om han finner plass til det. Det får ikke hjelpe at Marie Fearnley skriver at dusjen "er den sundeste formen for hjemmebading, fordi den ikke frister til overdrivelse." Jeg vil ha kar, men kanskje dusjen skal være separat? 

Marie Fearnley er raus med illustrasjonene. Jeg liker godt flisene, mens også at eksemplene hennes er fri for krimskrams.

Størrelse

Etter sommeren pilegrimsferd til norske kunstnerhjem har jeg bestemt meg for et lite, men effektivt badeværelse. Jeg vil ha separat toalett og sikkert også eget vaskerom. Ingen av dem skal være større enn høyst nødvendig. 

Bella Palermo

Som ung reiste jeg på Interrail til Sicilia. I Palermo bodde jeg i et pensjonat i sentrum. Den hadde et bad der takhøyden må ha vært minst fire meter og utsikten til byens fargeglade tak var formidabel. Det ga meg en følelse av frihet å slå opp skoddene om morgenen, henge utover vindusposten og suge til meg stemningen, luktene, lydene. Det var en opplevelse og jeg vil ha den samme følelsen hjemme hos meg selv. Ikke med byliv, men alt som foregår i skogen nedenfor huset. 

Jeg retter litt på håndklærne før jeg tar bildet ac mitt eget bad i Oslo. Det ble innredet på slutten av 1930-tallet og ble påspandert ny servant og baderomshylle på slutten av 1960-tallet. Det er lite, men fungerer helt strålende. Innenfor er det et såkalt "omkledningsværelse", stort som et frimerke.

Baderomserfaring

Jeg har aldri hatt et stort baderom i hele mitt liv. I Oslo har jeg ikke en gang vindu, men ventilasjonen er super. Så må det altså ha god takhøyde, men ikke mer enn seks kvadratmeter stort. Helst mindre, om mulig. Klarer Dingstad dette uten at det kjennes klaustrofobisk? 

Badekaret er plassert på motsatt side av servanten og er innebygd. Hvor mange timer av livet har jeg ikke tilbrakt oppi der?

Jeg kan skrive under på at fliser er lette å holde rene. Og det er pent. Dette er de originale gulvflisene på mitt eget bad i Oslo. Like fine nå som da de var nye.

Sjur på 80 år

Men hvordan ser drømmebadet ut for en Sjur som er blitt 80 år?  For, som jeg allerede har vært inne på noen ganger tidligere, om 25 år er jeg 83 år gammel. Vil et bad som er lekkert i dag, være like hensiktsmessig da? For å finne ut av dette må jeg spørre meg frem. Og først ut er Olav Syverstuen hos Hjelpemiddelsentralen i Løten kommune. Olav reiser rundt til gamle mennesker med ting som skal gjøre livet lettere for dem. Olav møter problemstillingene mine hver eneste dag. Det aner meg allerede at han vil fraråde både bratte trapper og tungvint hus, så de spørsmålene får han ikke. 

Jeg starter turneen min hos ham. Men det skjer først i morgen. Så tar jeg turen til Tone Bratteli på Vålerenga i Oslo. Hun er eldre enn meg og har allerede gjort seg noen erfaringer om hva som er bra bad for gamle folk. Dessuten, Dingstad må snart få komme til orde igjen. Og kanskje er det smart å snakke med en rørlegger også. Og en interiørarkitekt. 

Sa jeg at jeg vil ha det varmt på badet?