Et mysterium
 |
| Fint rullet sammen med en svart tråd. Ren flaks at jeg oppdaget den. |
Jeg ryddet rundt husveggene i går.
Det var ren flaks. En tilfeldighet, vil jeg si. Jeg plukket flis og høvelspon langs vestveggen. Jeg kunne latt det ligge, men orket ikke å se på det. Så beskar jeg de gamle rosene som alltid har stått der, som blomstrer et stykke ut i juni og som jeg ikke kjenner navnet på. De er vakre, med rosa fylte blomster. Og forgjengelige. De blomstrer bare én eneste gang i løpet av sommeren. Det er en begivenhet. Noe å se frem til.
Innved kjellermuren
 |
| Det var her mellom vinduene, helt inne ved kjellermuren at den plutselig dukket opp. |
Jeg dro isolasjonsmosen fra veggene unna rosene i store flak, fjernet høvelspon og fikk plutselig øye på et stykke sammenrullet papir. Ikke sammenkrøllet, men fint rullet sammen. Det har med sikkerhet fulgt med mosen da den ble plukket ut av veggen. Helt innved kjellermuren har den vært beskyttet mot regn og snø. Jeg burde fotografert den med en gang, men hadde ikke tilstrekkelig åndsnærværelse til å gjøre det. I stedet plukket jeg den opp, studerte den, la den på verandabenken i påvente av et nærmere studium. Jeg tok et bilde, bare for å være sikker på at jeg hadde noe i fall den likevel skulle forsvinne.
 |
| Jeg la den på verandabenken og toh for sikkerhets skyld et bilde av den før jeg gikk tilbake til arbeidet. |
 |
| Joda, det ble funnet ett og annet ellers også. Noen tøyrester og litt glasskår. |
Sammenrullet lapp
Jeg fant den omtrent der hvor skilleveggen mellom kjøkken og kammers går innendørs. Ikke rart at håndverkerne ikke la merke til den. Når jeg nå har den liggende ved siden av tastaturet, måler jeg den til seks centimeter lang og en én centimeter i diameter. Nærmest en papirstrimmel som er rullet sammen. En svart tråd er knyttet rundt den. Ikke som en sløyfe, heller med en blåknute. På papiret er det trykt en tekst med gotiske bokstaver.
Jeg fant den omtrent der hvor skilleveggen mellom kjøkken og kammers går innendørs. Ikke rart at håndverkerne ikke la merke til den. Når jeg nå har den liggende ved siden av tastaturet, måler jeg den til seks centimeter lang og en én centimeter i diameter. Nærmest en papirstrimmel som er rullet sammen. En svart tråd er knyttet rundt den. Ikke som en sløyfe, heller med en blåknute. På papiret er det trykt en tekst med gotiske bokstaver.
 |
| Ikke store greiene, men likevel iøynefallende nok til å bli oppdaget, |
En villet handling
I går gjorde jeg ikke noe mer enn å legge den forsvarlig ned i fotovesken. Jeg ville være ved full bevissthet når jeg gikk videre med den. Imens tenkte jeg; denne lille papirrullen har ikke tilfeldig havnet i veggen. Den er lagt er lagt der. Det er en villet handling. Papiret er ikke bare rullet sammen, noen har også klippet et stykke tråd, knyttet en knute og plassert den innimellom mosen før panelet ble slått på.
Folketro
Så hvilket landskap er det jeg beveger meg nå? Både arkeologen og folkloristen i meg våkner. Folkelige trosforestillinger, tenker jeg videre. Skal vi til skyggelandet som ligger mellom denne verden og det hinsidige? Til gråsonen der det uforklarlige regjerer side om side med naturlovene. Til en virkelighetsforståelse der det gjaldt å sikre seg mot maktene, disse kreftene som herjet som verst med menneskene ved midtsommer og juletider. Tankene farer gjennom hodet mitt. Dette er et budskap fra en annen tid, fra ukjente mennesker. Men var det meningen at noen skulle finne dette?
Så hvilket landskap er det jeg beveger meg nå? Både arkeologen og folkloristen i meg våkner. Folkelige trosforestillinger, tenker jeg videre. Skal vi til skyggelandet som ligger mellom denne verden og det hinsidige? Til gråsonen der det uforklarlige regjerer side om side med naturlovene. Til en virkelighetsforståelse der det gjaldt å sikre seg mot maktene, disse kreftene som herjet som verst med menneskene ved midtsommer og juletider. Tankene farer gjennom hodet mitt. Dette er et budskap fra en annen tid, fra ukjente mennesker. Men var det meningen at noen skulle finne dette?
 |
| Jeg finner en saks og klipper over tråden. |
Tatere
Da vi i 2005 grov rundt kjellermuren på sørveggen for hånd fant vi klokkekjeder og urskiver. Folk, jeg husker ikke hvem, sa at en gang hadde det bodd tatere i Nordengen. Folk som slo seg til ro der gjennom vinteren, men som reiste sommerstid. Tatere som sikkert handlet med klokker og ellers drev med metallarbeid. De reparerte og solgte dem videre. Vi mente den gangen at de små funnene bekreftet sannhetsgehalten i historien. At de hadde sittet der i solveggen, reparert sine små urverk, fortalt sine historier og skrøner, sett på snøen som smeltet og gledet seg til den dagen de igjen kunne legge ut på landeveien. Ut til det frie livet.
Hva de het?
Noen sådde tvil om det i det hele tatt hadde bodd tatere til leie i Nordengen. Fordi jeg trodde på historien, døpte jeg kvistværelset i andre etasje til «taterrommet», for det het seg at det var der de hadde bodd til leie. Nå er det mitt soveværelse, men kanskje deler jeg den samme uroen som mine forgjengere. Alltid i bevegelse, alltid på vei ut, bort eller tilbake. Det het seg at oldefar Anton Johansen, hadde taterblod i seg. At de brune øynene våre har sin opprinnelse i hans unnfangelse. Valloner, rettet bestemor det til. Det klang liksom litt bedre. Men visste hun egentlig hvem vallonerne var?
Saks og tråd
Jeg manner meg opp og klipper over tråden og noterer tidspunktet, tirsdag 12. mai, kl. 09:26. Jeg ruller ut papiret. Det drysser med ørsmå sagspon. Det viser seg og ikke være én papirstrimmel, men fire forskjellige papirstykker rullet i hverandre. Er teksten religiøs? Er det et bibelord til beskyttelse av hus og hjem? Mentalt har jeg flyttet meg inn i folketroens mystiske verden.
Hva de het?
Noen sådde tvil om det i det hele tatt hadde bodd tatere til leie i Nordengen. Fordi jeg trodde på historien, døpte jeg kvistværelset i andre etasje til «taterrommet», for det het seg at det var der de hadde bodd til leie. Nå er det mitt soveværelse, men kanskje deler jeg den samme uroen som mine forgjengere. Alltid i bevegelse, alltid på vei ut, bort eller tilbake. Det het seg at oldefar Anton Johansen, hadde taterblod i seg. At de brune øynene våre har sin opprinnelse i hans unnfangelse. Valloner, rettet bestemor det til. Det klang liksom litt bedre. Men visste hun egentlig hvem vallonerne var?
Saks og tråd
Jeg manner meg opp og klipper over tråden og noterer tidspunktet, tirsdag 12. mai, kl. 09:26. Jeg ruller ut papiret. Det drysser med ørsmå sagspon. Det viser seg og ikke være én papirstrimmel, men fire forskjellige papirstykker rullet i hverandre. Er teksten religiøs? Er det et bibelord til beskyttelse av hus og hjem? Mentalt har jeg flyttet meg inn i folketroens mystiske verden.
 |
| Jeg klipper over tråden og ut drysser det fint sagspon. Så bretter jeg ut papiret. Fire papirfragmenter viser seg å være rullet samen. |
Papirbiter
Det første jeg ser er at bitene ikke passer sammen. Det er ikke én tekst som er klippet i stykker. Bitene har en, for meg, meningsløs form. Fragmenter av ulikt opphav. Jeg leser på den største lappen: «Foosnæs´s Forslag, at det ikke vil blive antaget for at have været Lovgiverens Mening. Om det staar som Hr. Foosnæs foreslaar: «Stemmeberettigede», saa vil det umuligt kunne forstaaes paa den Maade, at det er et Forbud, thi det vilde være altfor urimeligt. Ved en almindelig Regel om Søndagshvile, derved forstaar man, som sagt, Standsning af den hele Virksomhed, ikke af enkelte Personers Arbeide. I Andvendelse paa enkelte Personer maatte Arbeidshvile forstaaes paa den Maade, at der var ment Ret til at unddrage sig Arbeide. En naturlig Lovfortolkning maatte lede til at Bestemmeslsen vilde blive forstaaet paa samme Maade, som om der Stod: «Ret til Arbeidshvile». Selv om Hr. Foosnæs som …»
Resten av teksten finnes ikke, men går ikke dette rett inn i vår tids diskusjon om søndagsåpne butikker?
 |
| Fire løse lapper. Barns kjedsomhet? Pirre en nysgjerrighet? Ikke godt å vite. Gåten forblir uløst. |
Jeg googler
"Foosnæs", googler jeg. " Alexander Foosnæs, fotballspiller", dukker opp på skjermen. Neppe. Derimot passer Hans Konrad Henriksen Foosnæs godt inn i denne teksten. Sentral politiker, står det. Født i 1846, død i 1917. Landbruksminister i perioden 1908-1910. Venstremann og gårdbruker på Beitstad i (Nord-) Trøndelag. En radikaler og en republikaner, motstander av unionen med Sverige, en utmerket taler, bitende ironisk, men vennlig så lenge han ikke ble irritert. Lokalt skal det ha oppstått en kult rundt ham som kunne minne om Bjørnsonkulten. Dette liker jeg. Et menneske etter min smak.
Avisinnlegg?
Jeg tror papirstrimlene er deler av et leserinnlegg, selv om papiret egentlig er i overkant fint til å komme fra en avis. Også de andre lappene inneholder ord som snakker om lovverk, bestemmelser, onnearbeid, landbruk og arbeidsliv.
Men hvorfor rulle dette sammen og legge det i en vegg?
Og er tilbygget fremdeles reist rundt 1930? Faspanelet innendørs taler for det. Panelet utendørs (perlestaff) kan godt være eldre. Og lafteknutene bak panelbordene var overraskende friske til å ha vært eksponert for vær og vind i mer enn 80 år.
Tja, jeg kommer neppe lenger enn dette.
"Foosnæs", googler jeg. " Alexander Foosnæs, fotballspiller", dukker opp på skjermen. Neppe. Derimot passer Hans Konrad Henriksen Foosnæs godt inn i denne teksten. Sentral politiker, står det. Født i 1846, død i 1917. Landbruksminister i perioden 1908-1910. Venstremann og gårdbruker på Beitstad i (Nord-) Trøndelag. En radikaler og en republikaner, motstander av unionen med Sverige, en utmerket taler, bitende ironisk, men vennlig så lenge han ikke ble irritert. Lokalt skal det ha oppstått en kult rundt ham som kunne minne om Bjørnsonkulten. Dette liker jeg. Et menneske etter min smak.
 |
| Trøndelag, Venstrepolitiker, Bjørnsonkult. Mye å kjenne seg igjen i her. |
Avisinnlegg?
Jeg tror papirstrimlene er deler av et leserinnlegg, selv om papiret egentlig er i overkant fint til å komme fra en avis. Også de andre lappene inneholder ord som snakker om lovverk, bestemmelser, onnearbeid, landbruk og arbeidsliv.
Men hvorfor rulle dette sammen og legge det i en vegg?
Og er tilbygget fremdeles reist rundt 1930? Faspanelet innendørs taler for det. Panelet utendørs (perlestaff) kan godt være eldre. Og lafteknutene bak panelbordene var overraskende friske til å ha vært eksponert for vær og vind i mer enn 80 år.
Tja, jeg kommer neppe lenger enn dette.