Den tause dagen
 |
| Ikke ferdig, men på god vei. Legg merke til hvordan sprossene i vinduet trekkes ut som skjøter i beslaget. |
«Den rareste 17. mai jeg opplevd», skriver jeg til en venn av meg. Han bekrefter tilbake. En merkelig tid.
Ensom på veien
 |
| Regnet siler ned over frontruta. Den stilleste 17. mai jeg kan huske. |
Jeg kjører fra Hamar mot Løten på formiddagen. Byen virker utdødd. Regnet øser ned, knapt et menneske å se i gatene. Lite biler. Nesten ingen. Det er det samme veien mot Elverum og gjennom Løten. Ved brua kikker jeg opp på Rokoberget. Grått, der også.
Vaske ut håndverkerne
Jeg skal vaske håndverkerne ut i dag. Begynne på kjøkkenet og fortsette huset rundt. Det er ikke et rom hvor det ikke finnes sagflis og støv. Og trefiber fra Huntonisolasjonen. Alt pent om Hunton, men støver gjør det ved den minste berøring.
 |
| Linoljesåpen ser ut som sirup og er seig som sirup. Den lukter ikke spesielt godt, men gjør godt rent. |
Linoljesåpe
Det handler om ikke å kvie seg. Jeg henter vann i brønnen, fyrer opp og fyller en kjele. Ti liter varmt vann og en skvulp med linoljesåpe. Det lukter ikke friskt av den, men du forstår likevel at det er vasket når du har brukt den. Jeg har ikke hatt husvask her siden jeg flyttet inn. Bare tatt spindelvev, tørket støv og dratt over gulvene. En sjelden gang har jeg tatt vinduene, men det er gått flere år siden sist.
 |
| Det har så vidt begynt. Støvsugeren høres ut som et grusverk når jeg begynner inne i skapet. |
Bonanza
Jeg ser med rundt på kjøkkenet. Rydder ut av skapene, støvsuger musemøkk og tar fatt med kluten. Musa har gått berserk i vinter. Museår og åpne dører har skapt bonanza i museverdnen. Kan jeg si bonanza? Jeg prøver. Så vasker jeg. Grundig. Alt dekketøy tar jeg med for en omgang i oppvaskmaskinen.
 |
| Jeg fyrer opp i ovnen og setter over vann. Det tar sin tid, men dagen er min. |
 |
| I årevis har jeg gått og sett på dette. Jeg har renset alle vinduene for maling på glasset i løpet av en halvtime. Hvorfor vegrer jeg meg for slikt arbeid? |
Gamle synder
Jeg skraper maling av vindusrutene mens jeg jeg venter på varmtvannet. Det tar meg en halvtime å rense dem. I alle disse årene har jeg gått og sett på dette, ergret meg til jeg ble blind for det, og så tok det bare en halvtime. Er det ikke typisk?
Sånn er det egentlig hele veien her. Når jeg begynner med kluten, ser jeg at det mangler maling både her og der. Ikke malt i det hele tatt, eller bare ett eller to strøk. Ikke slurvete, jeg har bare ikke kommet helt i mål. Jeg kjenner igjen følelsen fra den gang. Det tok liksom aldri slutt. Det skulle kvistlakkes, sparkles, pusses og males. Så ble jeg lei og begynte å møblere i stedet for å fullføre. Men nå dukker de gamle syndene opp igjen. Nede ved gulvet og oppe ved taket.
 |
| Mitt fingeravtrykk. Det må være fra 2005. Plassert på kjøkkenveggen, bak kjøkkenskapet. |
Jeg sjauer materialer, fjerner søppel, ser ut på den grå dagen og kortesjen med gamle, flaggpyntede biler som kjører sakte forbi. De skal sikkert opp til Fjellhaug, forsamlingslokalet i Vestre Skogbygd. En stund senere kommer de nedover igjen.
 |
| Jeg har skrapt, men ikke pusset og malt. Jeg lurer på hvorfor. |
Kjellerlemmen
Skal jeg male kjellerlemmen på kjøkkenet? Den er reparert av Sveinung og nå ser den ut som en rød sebra. Han har plukket den helt fra hverandre, spunset inn nytt treverk. Nå er den god som ny. Jeg vurderte å bytte hele gulvet, men lot være fordi de slitte gulvplankene gir rommet en egen atmosfære. Lyset speiler seg i ujevnhetene.
 |
| Det ser ut som en fotgjengerovergang, men er kjellerlemmen etter at Sveinung lappet den sammen igjen. |
Dessuten er slike gulv en nytelse å gå barbeint på. Det er slike ting folk husker fra Nordengen. Gulvene, stillheten, atmosfæren, skumringen og de milde sommernettene på verandaen. Derfor ble det liggende.
 |
| Detalj fra blikkenslagerarbeidet til Arne Åsen. |
Regnet trommer
Ute trommer regnet på Arne Åsens blikkenslagerarbeid. Jeg har sagt til ham at det ser ut som Chrysler-bygningen i New York. Han ler. Han legger hele sin sjel i arbeidet. Sprossene i vinduet forsetter som skjøter i beslaget. Ingen er i tvil om at dette er en nyere tilføyelse. Men detaljeringen gjør det til en prikk over i’en.
 |
| Snart ferdig. |