Enova

Det er ikke bare forlatte hus utover bygdene som lever farlig for tiden, også eldre bygninger der folk fremdeles bor, ødelegges i stort omfang. Årsaken heter blant annet Enova. 

Bekken i Stange under rehabilitering etter antikvariske retningslinjer. Vinduene har vært med siden 1850-årene.. 

Enova
«Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet». Enova «jobber for å få de gode løsningene inn i markedet», leser jeg. Enova handler om klimamål – og om næringsutvikling. Enova? Grøss og gru. Som eier av et gammelt hus bør du skygge banen.

Grønsvea i Løten. Vinduene er fra 1930-tallet og var tilsynelatende i en sørgelig forfatning. Etter restaurering ble de likevel som nye.

Verneverdige hus

Her kommer min historie: 

På Enovas hjemmeside heter det vakkert nok: «Verneverdige hus har viktig historie i veggene. Da er det godt å vite at du kan gjøre det mer energieffektivt uten å ødelegge det gamle. Selv om du ikke klarer å oppnå det samme energinivået som moderne hus, vil flere tiltak bety mye for både miljøet og inneklimaet. I gamle hus er det ekstra viktig at du gjør energitiltak på husets premisser, og unngår store endringer av bevaringsverdige fasader. Det er også viktig å styre unna tiltak som kan gi dårlig inneklima eller fukt- og råteskader. Før du setter i gang bør du derfor få hjelp av fagfolk for å lære hvordan huset fungerer og hvilke konsekvenser ulike tiltak har.»

 

Visst er det unødvendig med frydefullt håndverk og dekorativt krimskrams. Men tenk om dette dørpartiet i stedet var et menneske du skulle ha til bords en hel kveld. Ville du da fremdeles ha foretrukket et praktisk vippevindu med koselige løssprosser som ganske sikkert ville ramle av i løpet av kvelden?

Etterisolere

Så langt, så bra. Derfor ringte dem nylig, siden jeg ikke fikk innledningen til å stemme med resten av hjemmesiden. Og jeg presenterte meg som en privatmann med et verneverdig hus eldre enn 1960. En mann som har etterisolert vegger og gulv etter alle kunstens regler. 

 

Vi har etterisolert uten at huset lider noen overlast. 

Vinduene i Nordengen ble restaurert i 2005 og trenger maling. Men stikk en syl inn i trevreket og det vil knapt synes. De kom til Nordengen fra en gård i bygda på 1970-tallet. Men opprinnelsen deres er nok fra før krigen. Like gode. Kan repareres.  

Tingenes rekkefølge

Stopp litt; jeg må holde styr på rekkefølgen. Denne historien startet ikke slik. Den begynte med at jeg klikket meg inn på hjemmesiden deres. Da åpenbarte det seg en ny side som omhandlet aktuelle energitiltak for en slik som meg. Valget sto mellom sju nye klikkepunkter, henholdsvis balansert ventilasjon, bytte til lavenergivinduer, varmestyringssystem, etterisolering og bytte til en fornybar varmekilde. Til slutt; hvem kunne hjelpe meg og hvor burde jeg starte. 

Jeg startet der og klikket på etterisolering. Så ringte jeg Enova.

 

Det nye vinduet i arken er gjenbruk. Men ser du nærmere etter, oppdager du at det finnes en historie  til. Vinduet er gjenbrukt og bygget om en gang tidligere.

Damen i den andre enden

En damestemme møtte meg i den andre enden. Jeg fortalte at Nordengen er registrert som verneverdig både her og der. Videre at jeg hadde byttet kledning og isolert med trefibermatter fra Hunton i gulv, vegger og tak, kombinert med celluloseisolasjon, der vi ikke kom til med matter. Bra miljøvalg. 

Før og etter. Vinduene i Grønsvea settes i stand av eierne selv. De kunne sikkert ha spandert nye, men det er disse som hører huset til. Med normalt vedlikehold vil de vare nesten uendelig. 

Gamle vindusrammer er som kulturlandskap. 

Dette er er et 1700-talls vindu vi har tatt inn til restaurering fra gården Doknes i Ringsaker. Overflaten er værbitt, men kvaliteten på virket ellers er upåklagelig.

Det samme vinduet som over, ferdig restaurert av Stig Morten Solbakken i Tradisjon Tro, Snertingsdal.  

Vinduer og dører
Stoppet jeg der? Å neida! Jeg dro på med at vinduer og dører tidligere var nennsomt restaurert, og nå bare skulle få et strøk maling. 

Lytt til huset

Skal huset fortelle sin historie uforstyrret, må de gjenbrukte vinduene som ble satt inn på 1970-tallet få lov til å bli værende, liksom inngangsdørene fra generasjonen før.

Min begrunnelse? De er vakre. Og som kulturhistoriker og eier forteller de meg om fremveksten av det moderne Norge, om brytningstiden vi som nasjon sto i etter krigen, om sosialstatens oppkomst og det gryende velferdssamfunnet slik det markerte seg på Nordengen. 

Og dessuten, selve hovedpoenget; det er ikke noe å utsette på vinduene. Ingen råteskader, minimalt med trekk. Hvorfor skifte ut noe som fungerer?

 

Det er lett å fortape seg i det ruglete glassets estetikk. Men det er bare en bonus. Det er kvalitet og økonomi som virkelig teller når du reparerer dine gamle vinduer.

I sirkulærøkonomiens tidsalder

Men i sirkulærøkonomiens tidsalder er ikke gjenbruk noe som vinner gjenklang hos Enova. Ikke hensynet til verneverdier heller. Eller begreper som "tradisjonshåndverk", "autentisitet" og "kulturhistorisk verdi". Og glem alt som heter "byggekunst", "byggeskikk" eller "estetikk".  

Skulle jeg motta noen form for tilskudd fra dem måtte alle dører og vinduer skiftes og høyst sannsynlig burde jeg også installere balansert ventilasjon. 

Sa damen i den andre enden.

 

Når gamle vinduer ble skiftet ut av forrige generasjon, havnet de gjerne på uthusloftet. Det kunne bli bruk for dem på nytt. 

Røsk og riv

I klartekst betyr dette at jeg kan få tilskudd for å rasere huset mitt, men ikke til å bevare det på dets egne premisser. Er det rart at den norske bygningsarven fordufter?

Kjører du på med nye vinduer og dører, med nytt panel, plastring, byggskum, glassvatt og steinull, har du i praksis ødelagt hjemmet ditt. Uansett hvor verneverdig det måtte være. Kombinert med litt hobbysnekring og litt "klart du kan" fra byggvarehuset, har du påført huset ditt en skikkelig verdiforringelse. For det koster å rydde opp i dette etterpå.

God kjøp? Men hvordan reparere sprossene? Teipe dem? Spikre? Stifte? Lime? Eller bare fjerne dem, slik vi ofte ser. Og når ryker resten av vinduet ut?

De beste intensjoner?

I det ene øyeblikket oppfordres du til å bevare, rekonstruere og gjenbruke bygningsdeler når du setter i stand ditt gamle hus, mens du i det neste oppfordres til det motsatte.

Enovas tilskuddsordninger er et godt eksempel på hvordan offentlig regelverk og ulike tilskuddsordninger arbeider mot hverandre. Hadde Nordengen vært et fredet anlegg og jeg en handlekraftig eier, ville Enovas kriterier gjort meg til lovbryter.

 

Det er nesten likt, ikke sant? 

Jeg aner ikke om juksesposser krymper ved vindusvask, men det kan se slik ut.

Klimaavtrykk?

Og hva blir egentlig det reelle klimaavtrykket når du regner energiforbruket forbundet med å erstatte fullt brukbare bygningsdeler? Hvor lang levetid har de nye dørene, vinduene og teknologien som styrer det balanserte ventilasjonssystemet? 

Jeg behøver bare å male og kanskje kitte opp de vinduene jeg allerede har. Det er alt. 

Er du glad i ditt gamle hus? Skygg unna Enova.