Det var en gang
Badet i sol. Ved veien. Pipa er det første du ser. Fabrikkpipa. En gang veltet det røyk ut av den. Det betød virksomhet. Arbeidsplasser. Yrkesstolthet. Ost. "Normanna Jarl", en blåmuggost som satte bygda på verdenskartet. En ost som skilte seg ut fra alle andre og derfor ble eksportert. Men dette er lenge siden nå.
 |
| Ysteriet ligger langs veien i et landskap som strekker seg herfra til evigheten. |
 |
| I det tidligere ysteriutsalget har butikken gjenoppstått. Kjøledisker fulle av ost fra ysteriet selv og andre lokale produsenter. |
Bilspor
I dag er det snøen som ligger som en topplue over pipa.
Men du legger til noe annet også. Det er måkt opp frem til inngangsdøra i utsalget. Du ser bilspor på parkeringsplassen og fotspor frem til trappa.
Snertingsdal ysteri er vekket opp av søvnen. For noen få år siden hang det en rivningstrussel over anlegget. Riv eller restaurer, var beskjeden.
En av disse bygningene
Ysteriet var en av disse bygningene som folk syntes var stygge, som tiden forlengst hadde avskrevetog som minnet mer om en ruin. – Uff, sa folk. – Noe så fælt.
 |
| I det som en gang var ysteriets laboratorium, er det innredet kafé i dag. Og utsikten? Uendelig. |
 |
| "Normanna Jarl" er et beskyttet varemerke, men Snertingsdal blå viking er den autentiske etterfølgeren. |
Folk
Men nå? Klokken er passert 12:00, det er sol og blå himmel. Og mengder med snø. En attraksjon i seg selv.
Det går i døren. Først en barnefamile, deretter tre godt voksne på tur og så et ungt par. – Så fint, sies det. –Så hyggelig å finne et åpen dør.
 |
| Ikke bare ost, men også såpe. Disen Kolonials utvalg finner du også i hyllene her. Økologisk, tilsatt eteriske oljer. |
Stemmer
– Vi setter oss her. Så setter de seg, henger jakkene over stolryggene, bestiller eplemost og fastelavnsboller med krem. Hjemmebakte.
Så skyves det på stoler. Først ved det ene bordet, så ved det andre og det tredje. Der stillheten tidligere rådet, er det kommet nye stemmer.
 |
| Ost og kake, kake og ost. |
Barnestemmer, voksenstemmer, damestemmer, mannsstemmer. Begeistring. Latter. Skikkelig skravling.
– Tenk at det er blitt liv og produksjon igjen i det gamle ysteriet.
Folk spør. Vil smake på ostene, kjøpe med seg et stykke eller to. For det er ikke bare rykende kaffekopper og boller med krem det handler om. Det gamle yesteriutsalget har gjenoppstått. Det er to mennesker bak disken og en gryende kø foran. Det er varer i hyllene. Små spesialiteter du ikke har hørt om. Smaker du ikke kjenner. Ikke før nå.
 |
| Alltid på en søndag; muffins. Hjemmebakt. Fristende. |
Snertingdal ysteri kunne ha glidd inn i historien som noe som en gang hadde vært.
– Der, kunne en og annen lokalpatriot har pekt. – Ser du den gropa der? Der stod en gang ysteriet her i bygda. Men det ble revet.
 |
| Like før åpning. Flytt dere ut av bildet. Her er det stillheten som skal råde. Like etterpå hører du trinn på frossen snø utenfor døra. |
Men det ble ikke historien om Snertingdal Ysteri. I stedet er det blitt fortellingen om produksjonen som gjenoppsto, om blåmuggosten som på nytt setter bygda på kartet, om stoltheten som er knyttet til et velfylt ostelager og folk som ber om mer. – Et godt stykke, takk, sies det i Frogner Special. – Ikke for lite stykke, sies det hos Jacob på Holtet. – Skal vi ta oss en tur ne'på ysteri, sies det i Snertingdal. – Vi svinger innom ysteriet, sier hyttefolket i Synnfjellet.
