Detaljer

Djevelen bor i detaljene, er det et munnhell som sier. Men det gjør også gleden. Før helgen kom viftevinduet på plass. Det er først nå jeg egentlig ser hvordan dette blir. Fremdeles gjenstår det arbeid, både av snekkeren, men etter hvert også blikkenslager Arne Aasen. Men hovedinntrykker festner seg. Verandaen er ikke lenger alene om fryde øyet. 

Fanger blikket

Og vinduet fanger blikket. Ikke bare innefra, men også når du kommer gående mot huset. Og fra veien. Foreløpig er det hvitmalt, men det skal bli grønt som alle de andre. En litt grå grønnfarge.  Det vil tone det ned, gjøre det mer ydmykt i forhold til taket og bygningen ellers.

Auksjon

Det ble ropt inn under en auksjon på Nes. Det må ha vært en gang før 2010. Jeg husker ikke prisen, men den var neppe høy. Jeg kjøpte en velgjort gammel seng også og den betalte jeg 50 kroner for, husker jeg. 

I alle år har vinduet ligget i uthuset i påvente av ny bruk. Jeg hadde en idé, men ingen konkrete planer for det. Det var uten karm og måtte restaureres. Det er det møbelsnekker Thomas Arthur Andresen i Stange som har gjort. 

Hundre år

Hva skulle det ha kostet å lage et tilsvarende vindu i dag? I samme kvalitet og utførelse? Jeg vet ikke. Men det er et tankekors at etter hundre år er dette godt som nytt igjen. Og det kommer til å stå sin prøve et sekel til.  

Det var håndverkerlærling Ole Magnus Hoelseth Bakke som sendte over disse bildene på fredag. Jeg legger dem ut i dag. 

Vi er kommet et stykke videre. Vinduet er ikke bare vakkert, det er også en milepæl.