 |
| Det er fristede å bruke det gamle munnhellet "uta blank, inni krank" om Nordengen. Sjarm har huset aldri manglet, men kulden satt i veggene om vinteren. |
Tja hva visste jeg egentlig om det som var i veggene her?
Jeg burde sjekke kildene mine på nytt, men slik jeg husker historien skal den vestre delen av huset ha blitt reist i årene før 1930. Nordengen ble solgt på tvangsauksjon i 1928 og da var denne delen av bygningen fremdeles et råbygg. Det er det jeg har hørt. Tidene var alt annet en enkle og her skal det ha sittet en enke med fem barn. Hvilke muligheter hadde hun til å bygge noe som helst?
 |
| Sveinung løsnet et par panelbord for at høveleriet skulle ha en mal å gå etter. Det som åpenbarte seg bekreftet antagelsen; null vindsperre. |
Kulde
Yr forteller at det er - 16 grader i dag. Jeg sjekker «Rokoberget» også, men kulden er ikke verre der ennn på Bøndernes Hus. I helgen skal imidlertid temperaturen falle til - 20. Kulden i Innlandet er tørr, men kan likevel være bitende. Isolasjon er et poeng, og jeg har ikke vært bortskjemt.
 |
| Stillasene er kommet opp rundt den vestre delen av huset. Vi skriver andre uke av januar 2021. Denne delen av huset skal etter tradisjonen ha blitt innredet rundt 1930 etter å ha stått som råbygg noen år. |
Sov godt! Men det finnes andre sider ved det å ha dårlig isolasjon; Nordengen fungerer som rene søvnklinikken. Det er ikke bare stillheten og mørket, men også den svale, friske skogslufta som siver inn over alt. Om sommeren gjennom vinduene, vår og høst gjennom husets glisne vegger og gulv og ikke minst; det uisolerte loftet. Og en yttergang som aldri har vært isolert, og som derfor også fungerer som et godt spiskammers. Alle hjem burde ha et spiskammers. Der er kokebokforfatterinnen Henriette Schønberg Erken og jeg helt på linje.
Tradisjon eller fornyelse? Til nå har det knapt vært mulig å tilbringe tid i Nordengen om vinteren, det er derfor jeg setter i gang med etterisolering. Og la det være sagt; jeg vil ikke ha et potte tett hus og jeg vil ikke ha plast inn i vegger og tak. Og ikke steinull, glassvatt, silikon eller skum. Gamle hus må få det stellet som de er bygget for. Jeg vil ikke komme trekkende med materialer og løsninger vi ikke kjenner langstidsvirkningen av. Hus blir gamle. Hus blir utsatt for fuktighet, hvordan oppfører nye materialer seg da?
 |
| Tett på veggen. Ikke uventet var det mose og gamle maurtuer som var brukt som isolasjon. Litt glassvatt ble puttet inn i forbindelse med at vinduene ble skiftet på 1970-tallet. |
Ikke i mitt hus
Da håndverkerne nylig begynte å rive taket i Grønsvea, en annen eiendom her i Løten som nå rehabiliteres etter antikvariske retningslinjer, dukket det opp kliss våt glassvatt på loftet. Glassvatt som hadde fått både sopp og råte til å akselerere. Men jeg var overbevist lenge før dette. Forrige gang vi åpnet veggene her i Nordengen, rev jeg ut alt jeg kom over av Glava og erstattet den med mose og jeg merket ikke noe mer trekk etterpå. Men nå? Hva skal jeg gjøre denne gangen? Vi kommer til saken. Etter hvert.
 |
| Jeg hadde ventet at det isolasjonen skulle ha vært mer sammensunket. Men selv 5 cm gjør det vanskelig å holde trekken borte og kulden ute. |
 |
| Jeg har aldri bodd alene i Nordengen. Det var vepsebol i hopetall, men overraskende få spor etter mus. |
Overraskelser
Som alltid når du begynner å undersøke, dukker overraskelsene opp. Så også i Nordengen. Det er derfor du ikke bør forvente en fastpris fra håndverkeren på slikt arbeid. På forhånd hadde Sveinung fjernet et par bord under vinduene for å sjekke forholdene. Ingen papp, bare gamle maurtuer. Min nabo Per sier at det var det de brukte å isolere med oppi her tidligere. Maurtuer var enkelt å skaffe, gratis og det gjorde nytten. Det var om vinteren når maueren hadde gått i dvale at de spadde med seg tuene. Altså var veggene mine fulle av barnåler. Men i likhet med flis, synker også barnålene sammen. Men det var ikke på langt nær så ille som jeg trodde.
 |
| I Nordengen er det fremdeles rikelig med snø vinterstid. Og det er kuldegrader, av og til mange. En skikkelig vinter skaper en følelse av normalitet, selv under korona og i et klimaskifte. |
 |
| Veggene etter at gammel isolasjon var fjernet. |
 |
| Snekker Daniel Ritter alene på stillaset. Gammelt panel er demontert og arbeidet med å legge inn ny isolasjon har så vidt begynt. |
Male?
Arbeidene med å fjerne den gamle kledningen startet mandag 11. januar. Stillaset var satt opp uka før. Det værslitte panelet har vært et av de karakteristiske trekkene ved huset. Det hadde en gang fått et strøk med komposisjonsmaling som det nå bare fantes rester av under takskjegget. Mot nord og vest var veggene blitt sølvgrå, mot sør tjærebrune. Bygningen er en av få i Løten som fremdeles er umalt. Før i tiden var dette helt vanlig siden maling tradisjonelt har handlet om økonomi. Maling ble regnet som dyrt.
Komposisjonsmaling var den billigste malingen, og knep det kunne du lage den selv. Typisk nok var det driftsbygninger, uthus og fattigfolks hus som ble malt med dette i Nordengens barndom. Men her ble altså med dette ene strøket, denne ene gangen. Og det var bare bindingsverksdelen som ble malt. Pluss lafteknutene.
Om jeg skal male igjen, gjenstår å se.
 |
Vi har tatt vare på de panelbordene som lot seg løsne uten skader. Om det blir gjenbruk i denne omgang, har vi ikke tatt stilling til. På en av panelbordene nederst til høyre sees spor av gammel komposisjonsmaling.
|
 |
| Gamle maurtuer, kutterflis og mose. En pen haug har samlet seg opp utenfor hushjørnet. |
Som en arkeologisk jordprofil Men tilbake til det som skjulte seg i veggene; forventningen om gamle maurtuer slo til, men dette laget strakk seg bare halvveis opp på veggen. Deretter fulgte på nordveggen kutterflis, altså grov flis som du får av høvling. På de andre veggene var det mose. Kompakt mose som, når det ble tatt ut, nærmest kunne minne om torvblokker. Tørre torvblokker. I tillegg var det litt glassvatt som var lagt inn i forbindelse med at Nordengen overtok brukte vinduer på 1970-tallet. Jeg hadde fjernet det meste av den, trodde jeg, i forbindelse med at vi satte på nye gerikter rundt vinduene, men her og der stakk de gule dottene likevel ut mellom mose og barnåler.
Forrige gang samlet jeg mose i skogen selv og stappet inn i rundt vinduene til erstatning for Glava. Jeg hadde en haug liggende på gulvet hele vinteren. Jeg stappet og stappet, men det bare forsvant inn og opp i veggen, særlig mot vest. Med god grunn fikk jeg bange anelser. Var ikke dette i luftigste laget? Og noen papp så jeg ikke snurten av. Egentlig så veggen uten ytterkledning ut som en arkeologisk jordprofil der lagene, det vil si historien, grpper inn i hverandre.
 |
| Detalj av sørvestre hushjørne. |
Kvistværelset
Det tok et par dager å rive panelet. Furet, værbitt og ganske sprøtt var det. Det var brukt klippspiker da huset ble kledd den gang. Mot vannbrettet var det litt oppfliset av råte her og der. Hakkespetten hadde tatt seg noen friheter og det var da jeg kikket inn i hullet hans at jeg forsto hvorfor lysene blafret innendørs når nordavinden sto på ute. Det er en liten overdrivelse, men jeg så baksiden av innerpanelet. Jeg fyrte for kråka i bokstavelig forstand.
 |
Husveggen minner om en arkleologisk jordprofil. Nederst finner vi gamle maurtuer og mose, deretter er det fylt på med kutterflis og så etterisolert med glassvatt. I andre etasje ser vi at det er brukt papp som vindsperre, mens resten ikke har hatt det. Betyr det at loftet ble innredet senere enn første etasje?
|
 |
Detalj av veggen i andre etasje.
|
Gjennomgående hadde isolasjonen sunket rundt 5 cm og papp var bare brukt i 2. etasje. Kan det tyde på at kvistværelset er innredet senere enn 1. etasje? Fortsettelse følger, for nå er ytterveggene allerede ferdig isolert.
 |
| Det er klargjort for nye isolasjon. |
