Bygge, rive eller endre
Nordengen slik noen fremdeles vil huske huset. Bildet kan være tatt på 1950-tallet da taket var nytt. Ellers var mye fremdeles ved det gamle. Panelet på tilbygget til venstre er også på bildet synlig solbrent.
Jeg som skriver søknader for alle andre, blir blank i øynene når jeg skal i gang med egne prosjekter. Slik er det alltid og denne gangen var ikke noe unntak. Jeg gikk inn på kommunens hjemmesider og fant frem til skjemaet «Byggesøknad for deg som ønsker å bygge eller rive_versjon1.0.5.». Det sto at jeg kunne bruke dette for små byggeprosjekter og i Nordengen handlet det jo bare om en ark og et viftevindu. Fire sider skulle fylles ut. Gud hjelpe meg.
Skjemaskrekk
Jeg lastet ned skjemaet og kjente straks motviljen skylle gjennom meg. Jeg krysset av for "tilbygg mindre enn 50 kvadratmeter". Deretter beskrev jeg med egne ord hva jeg ville gjøre. Hva jeg skrev? «Jeg skal innrede, samt isolere råloftet», begynte jeg. «I den forbindelse sette på en midtstilt ark mot nordøst og et midtstilt viftevindu i et mindre oppbygg mot sørvest. Begge vil få et materialvalg og en utforming som harmonerer med bygningen og lokal bygningstradisjon i området. Dette innebærer at vi bruker enkeltkrummet taktegl på taket, zink i beslag, renner og nedløp, høvlet perlestaff i riktige dimensjoner. Et krysspostvindu vil bli satt inn i arken mot nordvest. Arbeidet utføres av firmaet Slettens Vøling AS i Romedal. Endringen vil ikke øke antall kvadratmeter boligflate, men bedre lysforholdene på et mørkt og uisolert loft.»
Nordengen en vinterdag i 2019. Kulden har satt seg i veggene.
BYA
Så bladde jeg meg nedover til spørsmålet om hvor stort kan jeg bygge. «Nesten ingenting», hadde jeg lyst til å skrive, men krysset av for BYA – bebygd areal i kvadratmeter. Jeg kjente at jeg allerede var på tynn is. At jeg falt ut, at det minnet for mye om matematikktimene på ungdomsskolen. Jeg var ingen kløpper i regning.
Bygningsantikvar Ragnar Kristensens tverrsnitt av huset.
Så ba skjemaet meg om å regne ut bebygd areal av alle bygninger på eiendommen. Jeg ante ikke og hadde mest lyst til å gjette. Men jeg dro hjem og målte opp husene i stedet. Med meg hadde jeg et målebånd arvet etter bygningsantikvar Ragnar Kristensen i Larvik. Jeg la en stein på den ene enden og trakk med meg båndet til det neste hushjørnet og regnet deretter ut grunnflaten på alle hus og summerte. Jeg trakket lettelsens sukk og konstaterte at det beste ved denne øvelsen var at den førte meg over til side tre i skjemaet. Halvveis, med andre ord.
Meter på meter
Men så var det avstandene. Til vei, til eiendomsgrenser og til naboene. I et lyst øyeblikk så jeg at kommunens kartverktøy gjorde det enkelt måle. Noen klikk og jeg fikk vite at det er 11 meter til eiendomsgrensen og 53 meter nærmeste nabohus.
Det er 23 meter fra inngangspartiet til veien. Om sommeren er den knapt synlig gjennom alt løvet.
Konflikter?
Ville prosjektet komme i konflikt med andre interesser? Jeg krysset av for nei på alle boksene. Mine planer kan umulig tirre noen. Verken vann, vei, andres utsikt, kraftlinjer eller annet kommer i veien for mine planer. Jeg nærmet meg oppløpssiden i skjemaet. Neste punkt var vedleggene og nabovarslene. Jeg fant frem tegningene fra Ragnar Kristensen. Kommunen ville se huset i snitt, plan og fasader. Før og etter endring. Arme meg. Hva skulle jeg gjort uten Ragnar?
Bygningsantikvar Ragnar Kristensen i et fotograferende øyeblikk. Hva skulle jeg har gjort uten ham?
Tegninger
Det er ikke det at jeg ikke har tenkt, men likevel, jeg begynte lovlig sent med de praktiske delene av dette arbeidet, altså søknadsarbeidet. Eller, jeg gjorde jo ikke det heller, for allerede i 2019 ble huset målt opp og tegnet ut av Ragnar Kristensen fra Larvik. Og grunnen var jo at jeg skulle gjøre endringer som ville vises på huset. Kristensen sto på stige og hang ut av vinduer, mens jeg stort sett nøyde meg med å holde den andre delen av målbåndet hans. Hele huset ble gjennomfotografert utevndig og innvendig.
Tegninger
Det er ikke det at jeg ikke har tenkt, men likevel, jeg begynte lovlig sent med de praktiske delene av dette arbeidet, altså søknadsarbeidet. Eller, jeg gjorde jo ikke det heller, for allerede i 2019 ble huset målt opp og tegnet ut av Ragnar Kristensen fra Larvik. Og grunnen var jo at jeg skulle gjøre endringer som ville vises på huset. Kristensen sto på stige og hang ut av vinduer, mens jeg stort sett nøyde meg med å holde den andre delen av målbåndet hans. Hele huset ble gjennomfotografert utevndig og innvendig.
Huset i bygningsantikvar Ragnar Kristensens strek etter oppmåling.
Sannsynligvis var det første gangen at noen har målt opp dette huset skikkelig. I SEFRAK var det skisset opp grovt, men det holder ikke i denne sammenheng. Når alle mål forelå ble husets fasader tegnet ut for hånd. Ragnar Kristensen tegner alltid for hånd. Av det blir det vakre tegninger. Jeg liker det. Også tegning er et håndverk og Nordengen er ikke annet enn håndverk. Kunnskap og tradisjon fra ende til annen. Deler av bygningen har kanskje stått der siden 1850-tallet.
Sannsynligvis var det første gangen at noen har målt opp dette huset skikkelig. I SEFRAK var det skisset opp grovt, men det holder ikke i denne sammenheng. Når alle mål forelå ble husets fasader tegnet ut for hånd. Ragnar Kristensen tegner alltid for hånd. Av det blir det vakre tegninger. Jeg liker det. Også tegning er et håndverk og Nordengen er ikke annet enn håndverk. Kunnskap og tradisjon fra ende til annen. Deler av bygningen har kanskje stått der siden 1850-tallet.
Det er ikke én setningsskade i muren, kjelleren er temmelig tørr til tross for sine jordgulv. Det har ikke manglet på dårlig økonomi og sviktende vedlikehold her gjennom årene, men huset står der like støtt for det, men furet og værbitt. Hva forteller det om verdien av tradisjonell kunnskap, naturlige materialer og arbeidets kvalitet?
Lunettvinduet dukket opp på en auksjon for femten år siden. Siden har det ligget i uthuset, men skal nå inn som et vindu på taket mot sør. Ragnar Kristensen har tegnet ulike forslag til plassering og utforming som jeg kommer tilbake til i et senere innlegg.
Prosessen
Men altså, skisser ble langsomt til målsatte tegninger av bygningen både slik den fremstår og slik den skal bli, men mellomstadiet var å tegne ut ulike alternativer for endringene jeg ønsket. For det var ikke batre et varmere hus jeg ønsket meg, men også et lysere. Jeg vil ha en ark med med vindu på loftet. Og jeg vil ha gjennomlys, så derfor også et lunettvindu på motsatt side.
Prosessen
Men altså, skisser ble langsomt til målsatte tegninger av bygningen både slik den fremstår og slik den skal bli, men mellomstadiet var å tegne ut ulike alternativer for endringene jeg ønsket. For det var ikke batre et varmere hus jeg ønsket meg, men også et lysere. Jeg vil ha en ark med med vindu på loftet. Og jeg vil ha gjennomlys, så derfor også et lunettvindu på motsatt side.
Fotomontasje der lunettvinduet er satt inn på taket.
Råloftet, det vil si den delen av loftet som aldri er blitt innredet, og som utgjør en tredjedel av huset har fungert som en kuldelomme i huset. Det kan være rim på veggene her vinterstid og mus har lenge vandret ut og inne her. Sikkert andre dyr, også.
Råloftet, det vil si den delen av loftet som aldri er blitt innredet, og som utgjør en tredjedel av huset har fungert som en kuldelomme i huset. Det kan være rim på veggene her vinterstid og mus har lenge vandret ut og inne her. Sikkert andre dyr, også.
Den delen av loftet som ikke er innredet eller isolert utgjør utgjør en tredjedel av arealt. Det er ikke bare en kuldelomme, men også et sted der rot og skrot alltid samler seg.
Og det er ikke bare det at råloftet er uisolert, det er også åpent rett ut under takskjegget. Det berget trolig huset da det var taklekkasjer her, men har samtidig gjort det umulig å holde varmen i rommene under og ved siden av vår og høst. Men folk har jo levd med dette til helt opp på 1990-tallet. Ja, kan du begripe?
Brrrr ...
Ja, de gjorde det. Og det må ha vært et krevende prosjekt å holde dette huset varmt gjennom vintre der gradestokken kunne synke til minus 30 grader. Etter hvert som min egen bruk har endret seg fra fritidshus til halvårsbolig, har det å holde varmen vært et tilbakevennende problem. Jeg rev vekk elektrisiteten da jeg satte huset i stand for 15 år siden. En strålende ting å gjøre når sommernatten sender sine varme vindpust gjennom huset. Men høst, vinter og vår? Det ble ikke bare brrrr … for meg, men det gjør det også umulig å ha gjester i huset utover høsten. Men vakkert har det vært når vårmånen skinner over huset og inn av vinduene. Jeg kommer tilbake til Kristensens mange alternativer til arker.
Og det er ikke bare det at råloftet er uisolert, det er også åpent rett ut under takskjegget. Det berget trolig huset da det var taklekkasjer her, men har samtidig gjort det umulig å holde varmen i rommene under og ved siden av vår og høst. Men folk har jo levd med dette til helt opp på 1990-tallet. Ja, kan du begripe?
Brrrr ...
Ja, de gjorde det. Og det må ha vært et krevende prosjekt å holde dette huset varmt gjennom vintre der gradestokken kunne synke til minus 30 grader. Etter hvert som min egen bruk har endret seg fra fritidshus til halvårsbolig, har det å holde varmen vært et tilbakevennende problem. Jeg rev vekk elektrisiteten da jeg satte huset i stand for 15 år siden. En strålende ting å gjøre når sommernatten sender sine varme vindpust gjennom huset. Men høst, vinter og vår? Det ble ikke bare brrrr … for meg, men det gjør det også umulig å ha gjester i huset utover høsten. Men vakkert har det vært når vårmånen skinner over huset og inn av vinduene. Jeg kommer tilbake til Kristensens mange alternativer til arker.
Nordengen en påskekveld i slutten av mars.